Det sies at en god latter forlenger livet – nå kan ny forskning gi svar på hvorfor

Sykehusklovnene Ræppe Tæppe Tipptopp og Zapp nærmer seg forsiktig fem år gamle Alisa som sitter og tegner på et venterom på St. Olavs hospital.

Det tar ikke lang tid før de har tryllet fram både smil og litt latter.

Den lille jenta glemmer åpenbart at hun er på et sykehus.

– Vi er en annerledes input som kan bidra til livsglede og trekke ut det friske i barnet. Vi ser ikke etter det syke, men det friske. Uansett hvor syke de er så er det alltid noe inni der som har lyst til å leke, sier Siri S. Juvik (alias Ræppe Tæppe Tipptopp).

Nå har forskere også forsøkt å finne ut hvordan latter påvirker helsa. Resultatene var slående.

Latter påvirker hormonene

– Det er vanskelig å bevise i studier, men latter har vært kjent som god medisin i århundrer.

Det sier Caroline Kramer ved universitetet i Toronto, Canada. Hun leder en metastudie som har undersøkt den medisinske effekten av å le.

I sine undersøkelser har hun gått gjennom åtte forskjellige forskningsstudier.

I de fleste av dem ble latteren lokket fram av at deltakerne satt foran en skjerm og så på korte humorvideoer. Men også resultater i studier som har evaluert effekten av profesjonell latterterapi, er undersøkt.

Og konklusjonen er at nivået av hormonet kortisol går kraftig ned, sier Kramer.

– Jeg var ikke overrasket over at latter viste seg å ha en positiv effekt på kortisolnivået, men reduksjonen var så påfallende at det bør undersøkes nærmere om latter bør være en del av en helhetlig klinisk behandling.

Stresser ned

Kortisol kalles ofte «stresshormon». Hormonet påvirker opptak av glukose (sukker) i kroppen – og det kontrollerer også immunforsvaret vårt.

Gjennomgangen av studiene viser at nivået av kortisol i snitt går ned med hele 32 prosent takket være latter. Bare ved ei enkel latterkule kan nivået faktisk gå ned 37 prosent.

– Testene i vår studie ser på effekten av spontan latter, men det finnes også studier som viser at påført latter, for eksempel ved kiling, kan ha effekt. Innføring av humor i klinisk behandling har et enormt potensial

I tillegg øker nivået av serotonin og dopamin, såkalte «lykkehormoner» ved latter.

Kan være et tillegg i behandling

Latter kan ikke erstatte tradisjonell medisinsk behandling, men kan virke å være en effektiv tilleggsbehandling.

Jonas Kinge Bergland er både lege og komiker. Han ser sammenhengen, men også utfordringene.

– Det er ikke så lett å være morsom i møte med pasienter som kanskje er i en vanskelig situasjon, men det er ikke så vanskelig å se for seg helsebringende effekt av latter, sier han.

– Det kan for eksempel ha en positiv effekt på blodtrykket over tid.

Smil og latter på sykehus

Tilbake på St. Olavs hospital i Trondheim er sykehusklovnene i full gang med å spre glede også til andre barn på venterommet. 19 sykehus i Norge har sykehusklovner på barneavdelingene.

– Vi er med og bistår i medisinske prosedyrer. Jeg tror det er noe med at en slapper av, slipper bekymringene sine litt. Når det er sykehusklovner til stede kan det være mindre bruk av medikamenter.

Elizabeth Piro Volan (alias Zapp) sier det varierer hva som framkaller latter hos barna, men at det gjerne blir fliring når klovnene strever med helt hverdagslige ting.

– Det er ofte morsomt når vi er dumme og ikke får til vanlige ting. Når vi sliter med å gå inn ei dør er det mange barn som synes det er hysterisk morsomt. Vi opplever ganske mye gapskratting når vi ikke får til enkle oppgaver som det.

Seks og et halvt år gamle William er den neste pasienten klovnene fanger opp. Pappa Alex Rufus forteller at latteren har betydd mye for gutten på sykehuset.

– Han hadde mye vondt de første dagene her. Det var ikke mye latter da, men da han møtte klovnene fikk de han til å le. Det virket på oss som han nesten fortrengte smertene. Jeg vil absolutt si at latter har hjulpet mens han har vært her.