Ukevis i kø for registrering – politiet erkjenner at ventetida er for lang

– Vi har for lang ventetid, og vi jobber for å lære opp mannskap så vi kan øke kapasiteten.

Det sier Siw Hind, politiinspektør i Trøndelag politidistrikt.

Sentrum politistasjon i Trondheim er en av 18 avdelinger rundt om i landet som nå registrerer flyktninger fra Ukraina.

Frem til nå er det Politiets utlendingsenhet som har hatt ansvar for all registrering av asylsøkere i Norge.

Ny oppgave

– Å registrere folk som søker beskyttelse i Norge er en helt ny oppgave for oss. Det tar tid å lære opp folk, og vi må vite at vi gjør alt rett, sier Hind.

Hun er klar over at mange har ventet i flere uker på å bli registrert, og beklager at det har tatt så lang tid å få alt på plass.

– Alle involverte etater jobber for å styrke kapasiteten, så flyktningene som kommer får starte på livet sitt. Det er kjempe viktig, og vi rigger oss nå for å kunne ta imot mange flere.

I Trøndelag klarer de i snitt å registrere 20 personer per dag.

De har også slitt med å få nødvendig utstyr på plass, for å ta bilder og fingeravtrykk.

Rundt 4500 ukrainere står nå på venteliste for å bli registrert her i landet.

UDI anslår at over 11.000 ukrainere nå befinner seg i Norge, men tallet øker for hver dag.

Den siste tiden har det kommet mellom 300 og 400 ukrainere daglig til Norge.

Flesteparten bor privat til familie eller venner.

Les også Vil bosette flere flyktninger enn først antatt

I telefonkø

Mange frivillige står på for å gjøre hverdagen så god som mulig for familiene som kommer fra Ukraina.

40 prosent av de som kommer til landet er barn under 18 år.

Tord Willumsen og menigheten han tilhører på Hamar har kontakt med 83 ukrainske flyktninger.

De fortviler over den lange ventetida. Familiene har ingen rettigheter i Norge før de er registrert.

– Vi har stått timevis i telefonkø, og når vi endelig kom igjennom hos det nasjonale ankomstsenteret i Råde var ventetida for å bli registrert på over en måned.

Frustrasjon er det også i mange kommuner, som lenge har stått klare til å gi flyktningene et tjenestetilbud.

KS har bedt regjeringen myke opp i regelverket for å unngå flaskehalser.

– Vi får tilbakemelding om at enkelte politidistrikt har kapasitetsutfordringer. Det skaper køer og er svært uheldig for flyktningene.

Det sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

– Mange som har kommet og som bor midlertidig hos slektninger eller kjente trenger økonomisk bistand. Kommunene kan yte økonomisk sosialhjelp, men dette krever grundig individuell vurdering. KS mener regjeringen bør vurdere muligheten for å etablere andre, og enklere former for tilskudd for denne ufrivillige venteperioden.

– Går for tregt

– Registreringen hos politiet går for tregt.

Det sier Ian D’Armond Percy, bosettingskoordinator i Malvik kommune.

24 flyktninger fra Ukraina har så langt kommet til kommunen.

Ti av dem er nå innkvartert av UDI ved Scandic Hell i nabokommunen Stjørdal.

Mange har vært her i flere uker, og stått lenge på venteliste.

– Vi ønsker å gi et tilbud til barna raskt, noe som er vanskelig så lenge de ikke er registrert, sier Percy.

Flyktninger som kommer til Norge har ifølge loven krav på skoleplass en måned etter ankomst.

– Nå planlegger vi skolestart for de ukrainske barna, selv om de fortsatt ikke er fullverdig registrert.

Ørsta har sagt ja til å ta imot 150 flyktninger, og opplever det samme.

– Registreringen går dessverre altfor sakte, og det får store konsekvenser for dem det gjelder.

Det sier Bård Flekke, fagleder for flyktningtjenesten i Ørsta.

Så langt har det kommet 13 ukrainere til kommunen. Alle bor i private hjem. Bare et fåtall har fått registrert seg.

Han forventer at kapasiteten for registrering øker, noe de har fått løfter om.

Nyter livet på Hell

UDI har så langt opprettet 15.000 mottaksplasser.

4500 av disse er innkvarteringsplasser som fungerer som venterom til flyktningene er registrert.

Scandic Hell i Stjørdal er et av hotellene som nå fungerer som akuttmottak for flyktninger.

36 ukrainere bor der nå, blant dem er det mest mødre og barn.

– Her er det kjempefint. Etter bombingen hjemme i Ukraina er det godt å være her.

Det sier Viktoriia Glushchenko og holder godt rundt de to barna sine.

Smilende er de på vei inn i en buss, som skal ta dem til lekeland.

Kjekt med et avbrekk fra livet på hotellet, der kjøkkenet er blitt et naturlig samlingspunkt.

– Vi venter nå på å få oppholdstillatelse og midlertidig beskyttelse, slik at vi kan bevege oss rundt å få en jobb.

Det sier Olga Khutinaueva som også bor på hotellet.

Ny digital løsning

UDI lanserer nå planer som kan lette arbeidet i kommunene.

– Dette er en digital løsning som kommunene godkjenner.

Det sier Borghild Fløtre, avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen i UDI.

Ordningen innebærer at ukrainske flyktninger som ønsker å bo privat kan søke hos den aktuelle kommunen.

Blir søknaden godkjent får kommunen et tilskudd på 16.000 kroner i måneden per person. Dette dekker livsopphold og helsehjelp.

– Dette vil gi et handlingsrom for kommuner og ukrainere som kommer til Norge for å finne gode og fleksible løsninger, sier Fløtre til NRK.

Tatt ned til et minimum

– Registreringsrutinen for gruppen som er omfattet av kollektiv beskyttelse er tatt til et minimum sammenlignet med en ordinær registreringsprosess.

Det sier Hans-Petter Aasen (Sp), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Han sier videre at det jobbes for å få effektivisert registreringen ytterligere.

– Politidistriktene som har desentralisert registrering har blitt tilført ressurser og vil få bistand fra Utrykningspolitiet fremover.