Hopp til innhold

Nå er hele Kystvakten utstyrt med undervannsdroner

Lovbrudd og smugling av narkotika gjør at Kystvakten er avhengig av stadig mer avansert verktøy for å gjøre jobben sin.

En person som styrer X3 ROV med kontroller

STYRER DRONE I VANN: Kystvakten har lært opp over 50 droneoperatører. De skal bidra til at det blant annet blir færre lovbrudd i norske farvann.

Foto: Blueye Robotics AS

Alle de 15 fartøyene som hører til Kystvakten i Norge er nå blitt utstyrt med avanserte undervannsdroner.

Disse undervannsdronene kan gjøre dykk til større dyp enn Kystvaktens egne dykkere, og kan nå lengre distanser raskere.

Det sier kommandørkaptein og kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Torill Herland.

Dronen kan gå ned til hele 305 meters dyp. Det gir Kystvakten nye muligheter.

Dette utvider Kystvaktens operasjonsradius og øker effektiviteten i utførelsen av Kystvaktens mange oppgaver, sier Herland til NRK.

Kystvakta

Kystvaktskip utenfor Trøndelag. Kystvakten består av både en ytre mer havgående flåte, og en indre.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Kystvakten er en egen avdeling i Sjøforsvaret.

Flere øyne under vann

Dronene kalles Blueye X3 og er såkalt Remote Operated Veichles – det man forkorter ROV.

Det betyr blant annet at de styres under vann.

Undervannsdronen Blueye Pro i jobb med å undersøker et rør

Denne undervannsdronen kan gå ned til over 300 meters dyp. Teknologien springer ut fra forskingsmiljøet ved NTNU i Trondheim.

Foto: Blueye Robotics AS

13. april beslagla Tolletaten, Kystvakten og politiet over 100 kilo kokain fra et lastefartøy fra Sør-Amerika i Husnes i Vestland fylke.

Beslaget er det største av kokain på Vestlandet noen gang, ifølge Tolletaten.

Avdekkingen av smuglingen var et resultat av tett samarbeid mellom politiet, Tolletaten og Kystvakten.

Her ble Tolletatens ROV-teknologi og dykkere fra Kystvakten viktige for å løse saken.

Les også Tolletaten fann 100 kilo kokain som hadde vore festa på skip frå Brasil

Dykkar ved sjøvannsinntak

Kystvakten har mange oppgaver, herunder yter de bistand til en rekke offentlig etater og forskningsmiljø. De ferdes langs hele kysten og langt til havs. For å utføre dette arbeidet på en god og effektiv måte, er de avhengige av gode og moderne hjelpemidler, sier Herland.

Fersk teknologi fra Trondheim

Dronene Kystvakten nå har fått ombord er av mye bedre teknologi enn tidligere droner de har brukt.

Leverandøren Blueye Robotics er grunnlagt i Trondheim i 2015 og springer ut fra forskingsmiljøet ved NTNU.

Sjøforsvaret har i mange år hatt ulike undervannsdroner på våre fartøy. Teknologien er i rivende utvikling og vi følger med for å dra nytte av denne utviklingen, sier Herland.

Les også Støyen fra F-35 har nådd retten – over 200 grunneiere er i sak mot staten

Selve dronen veier ni kilo. Den fungerer i alt fra arktiske farvann til tropiske hav, ifølge produsenten.

Forsvarets Forum skriver at utstyret nylig er kommet om bord. Kursing er gjennomført og materiell tatt i bruk.

Kommandørkaptein Torill Herland

Kommandørkaptein og kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Torill Herland, sier de nye dronene vil øke effektiviteten i utførelsen av Kystvaktens mange oppgaver.

Foto: Marius Vågenes Villanger / Sjøforsvaret

«Vi er utrolig stolte av at Kystvakten har valgt oss som partner. Dette demonstrerer en etterspørsel etter mindre og brukervennlige undervannsdroner», skriver Blueye electronics i en pressemelding.

Kystvakten har om lag 900 ansatte og 15 fartøy.

De løste 3455 oppdrag i 2022.

Dronene vil ifølge Blueye primært bli brukt ut fra arbeidsbåter og til for eksempel:

  • Bevissikring ved dumping av fisk eller annen miljøskade
  • Skrogsøk ved mistanke om narkotika eller andre gjenstander festet til skrog
  • Søk etter savnede
  • Inspeksjon av egne fartøy
  • Kontroll av skrog etter grunnberøring
  • Kontroll av fornminner
  • Erstatte enkle dykkeroppdrag
Inspeksjon av oppdrettsmerde

Undervannsdronen kan også brukes til oppdrag for å sjekke rømming av fisk fra oppdrettsmerder.

Foto: Blueye Robotics AS

Kystvakten har også flydroner som i tillegg til å være utstrakte øyne på havet, kan benyttes for å avdekke forurensning i luft. Herunder giftige avgasser og radioaktiv stråling, sier Herland.

Ti av Kystvaktens totalt 15 fartøy opererer under Ytre kystvakt og er havgående.

De øvrige fem fartøyene hører til under Indre kystvakt.

Anskaffet uavhengig av rør-sabotasje

26. september i fjor ble det avdekket fire gasslekkasjer på Nord Stream-ledningene nær Bornholm i Østersjøen, i delvis dansk og delvis svensk farvann.

I etterkant har Norge skjerpet sin overvåking av oljeinstallasjoner betraktelig.

Les også Slik vokter Forsvaret kritisk infrastruktur langs kysten

Sjøforsvaret Bergen

Herland avviser at anskaffelsen av de nye undervannsdronene har noe med dette å gjøre.

Anskaffelse av undervannsdroner til Kystvakten har pågått i mange år og erstatter gamle droner med moderne og mer effektive droner. Anskaffelsen er gjort uavhengig av hendelsen i Østersjøen.

Et P3 Orion maritimt patruljefly og kystvaktfartøyet KV Bergen på Osebergfeltet i Nordsjøen i oktober 2022.

Et P3 Orion maritimt patruljefly og kystvaktfartøyet KV Bergen på Osebergfeltet i Nordsjøen i oktober 2022.

Foto: KV Bergen / Forsvaret

Når det gjelder inspeksjon av gass- og oljerørledninger er dette et ansvar som påhviler oljeselskapene. Oljeselskapene har egne undervannsdroner og sensorer for å utføre dette arbeidet, sier Herland.

Gjør seg klar til Europas største flyøvelse Forbereder seg til å ta imot store styrker fra 12 land

Martin Tesli, sjef for 132 luftving på Ørland,