Slik vokter Forsvaret kritisk infrastruktur langs kysten

Alt er ikke som før langs norskekysten. Krig i Europa og sabotasje mot gassrørledninger har ført til at det norske Forsvaret har hevet beredskapen.

– Vi har selvfølgelig ekstra fokus på ting som foregår som er unormale. Vi undersøker grundigere enn tidligere.

Det sier Jørgen Varpe Wallem. Han er skipssjef på KV «Tor».

Skipet hans er en del av den Indre kystvakten og patruljerer fra Egersund til Stad. De seiler fra innerst i fjordene og opp til tolv nautiske mil fra land.

Selv om de opererer som normalt, er det med ekstra beredskap og årvåkenhet.

Aktiviteten langs kysten og i norske havområder har økt. Sjøforsvaret patruljerer aktivt og følger med på spesifikke objekter.

– Krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i er alvorlig, sier Oliver Berdal.

Han er sjef for Kystvakten og sitter i Sjøforsvarets ledelse.

– Mange aktører arbeider tett og godt sammen for å sikre norsk sokkel på en god måte.

Nordsjøen er internasjonalt farvann. Ifølge fungerende sjef for Marinen, kommandør Pål Gudbrandsen, innebærer det at veldig mange aktører er involvert.

– Det er fordi vi befinner oss i et grensesnitt mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet.

Koordinerer minutt for minutt

Ifølge Gudbrandsen har Nato tatt en veldig aktiv rolle i Nordsjøen. Nato-styrker bistår med å patruljere området.

– I tillegg har flere mariner tatt kontakt og tilbudt seg å hjelpe til med å opprettholde sikkerheten på sokkelen.

Olje- og gassnæringen, politiet, Forsvaret og en rekke andre statlige aktører jobber sammen.

Beredskapen er hevet. Viktige objekter er overvåket.

– Det gjør det vanskeligere for en aktør som måtte ha ondsinna hensikter å utføre de, sier Gudbrandsen.

Han viser til at de følger med på infrastruktur både langs land og ute på sokkelen.

Også Berdal i Kystvakten peker på samarbeidet med Nato.

– Det er et svært godt samarbeid med våre allierte i Nato, og vi har fortløpende koordinering med våre allierte fra time til time, minutt til minutt. Vi koordinerer også aktivitetene opp mot våre allierte.

Ingen direkte trussel

Kystvaktsjef Berdal forklarer at de bruker det de har av informasjon og etterretning for å bygge et best mulig bilde av aktiviteten som er.

– De foreligger per nå ingen indikasjoner på at det er en direkte, konkret trussel mot norske olje- og gassinstallasjoner.

– Men det kan endre seg?

– Situasjonen kan endre seg. Det er viktig at vi er årvåkne og følger godt med.

Han ønsker ikke å gå inn på nøyaktig hva de ser etter, eller hvilket utstyr og metoder de bruker.

Heller ikke Gudbrandsen i Marinen vil fortelle i detalj.

Han viser til at Sjøforsvarets enheter er utrustet for å følge med i luften, på overflaten og på det som skjer under vann.

– Vi har gode forutsetninger for å få med oss mye av det som skjer og agere på noe av det.

Konkret hva sjøforsvarets enheter er i stand til og ikke når det gjelder mulig sabotasje mot infrastruktur, ønsker han ikke å gå i detalj på.

– Det er informasjon som kan misbrukes, sier Gudbrandsen.

Umulig å være overalt

Norges kystlinje er svært lang. Uten fjorder og bukter utgjør kystlinjen 2650 kilometer. Inkluderer man fjorder, bukter og øyer, er kystlinjen 102 936 kilometer lang.

I tillegg kommer havområdene.

Både Gudbrandsen og Berdal understreker at det er umulig å være overalt til enhver tid.

Hvor fartøyene patruljerer er en prioritering.

– Vi bruker de der vi føler det er viktigst at de er, sier Gudbrandsen.

– Det norske sjøforsvaret er en fregatt i minus etter at KNM Helge Ingstad forliste. Hvordan merker dere det?

– Det er klart at vi gjerne skulle hatt fem fregatter. Vi bruker de fartøyene vi har optimalt, sier Berdal.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner for 2023.

Det er en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Berdal mener at det er både riktig og viktig at Forsvaret styrkes betydelig.

– Norge er i folketall en liten nasjon, selv om vi er en stor nasjon på mange andre måter. Norge har et godt forsvar.

Døgnberedskap

Berdal understreker at han opplever at alt av personell er motivert og forberedt på å gjøre sitt ytterste.

Om bord på KV «Tor» har det meste foreløpig vært som normalt. De er i døgnberedskap langs hele kysten, året rundt.

– Hvordan er stemningen om bord?

– Den er litt som for befolkningen i Norge ellers. De er jo litt usikre, de lurer litt på hva som skjer. Vi gir dem den informasjonen vi kan gi. Enn så lenge er stemningen egentlig normal.