NRK Meny
Normal

Kvinnene som fikk unngjelde etter krigen

Da gledesrusen etter 8. mai 1945 hadde lagt seg, startet marerittet for flere tusen norske kvinner.

Tyskerjente 1

«TYSKERTØS»: Et av få bilder som viser nordmenn som tvangsklipper en såkalt «tyskertøs» – en kvinne som hadde vært sammen med en tysk soldat under krigen. Bildet er tatt i Bergen i forbindelse med frigjøringen i 1945.

Foto: Leon Jacobsen / Statsarkivet i Bergen

Forfatter Willy Ustad kom i 1992 ut med boka «Tyskertøs», om jenter som fikk gjennomgå for sitt samkvem med fienden under andre verdenskrig:

– Den første tida etter at boka kom ut i 1992, ringte en god del damer i godt voksen alder meg midt på natta. De snakket i to timer, lavt, fordi ektemannen sov og ikke skulle få vite noe, forteller Ustad til NRK.

Willy Ustad

MANGE SKJEBNER: Forfatter Willy Ustad kom i 1992 ut med boka «Tyskertøs», om jenter som fikk gjennomgå for sitt samkvem med fienden. Han har hørt mange beretninger fra kvinner som fikk lide for sitt skjebnesvangre valg.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Kvinnene måtte bære en tung bør livet ut grunnet sitt skjebnesvangre valg under krigen.

«Isfronten» bare en teori

Det finnes flere anslag over hvor mange «tyskertøser» det var i Norge. Ifølge Ustad var de fleste mellom 30.000 og 50.000. Hvorfor forelsket så mange norske kvinner seg i fienden?

– Folk ble presset sammen. Når en har sett lenge nok på fienden på kort hold, får den et ansikt, forklarer Ustad.

– Isfronten var en teori som høres brukbar ut i London, men ikke i realiteten. Ikke når tyskerne bodde på loftet hos deg, legger han til.

– I London ble det fremstilt som at det var noen bitte små som ikke holdt fronten og var svikere, men det er bare tull, fastslår Ustad.

(Saken fortsetter under bildet)

Krigsbrud

MÅTTE FORKLARE SEG: En kvinne som har hatt samkvem med en tysk soldat i krigsårene avgir forklaring ved Bredtveit fengsel i Oslo etter krigen. Rundt 3000 norske kvinner giftet seg med tyske menn under krigen, og ble fratatt sitt norske statsborgerskap. Mange ble tvangssendt, og mange flyttet frivillig til Tyskland etter krigen.

Foto: SCANPIX / SCANPIX

Hevntanker

I 1945 skulle nordmenn både feire og straffe. Mange fremstilte det å ha hatt samkvem med fienden som en form for landssvik, noe det ifølge Ustad ikke var.

– Så kom fredsdagene. Da var det lov til å ta litt hevn. En hevnet seg på de en våget å hevne seg på, forteller Ustad.

Noen steder dro politiet rundt og arresterte såkalte «tyskertøser». Andre steder prøvde de å forhindre at andre arresterte kvinner og forgrep seg på dem.

– Det var helt flekkvis: Helt vilt enkelte steder, absolutt ingen ting andre steder, forklarer Ustad.

Han kan til en viss grad forstå at hevntanker kan melde seg etter en krig:

– Jo, hvis man kunne påvise at disse jentene hadde hatt en politisk hensikt med det. Nå vet jeg ikke: «Politisk sex» er vel et sjeldent fenomen. To kjønn har en tendens til å oppsøke hverandre, uansett situasjon.

«Tyskerunger»

Selv om barn av norske kvinner og tyske soldater var aldri så uskyldige, ble de likevel ofre for folks frustrasjon og fiendtlige følelser.

– Det å være «tyskerunge» på den tida var en forferdelig ting. Jeg har hørt så mange historier om ødelagt oppvekst og barndom, mishandling og seksuelt misbruk at det er ingen ende på det. Det er forferdelig, sier Ustad.

Mads Bones (Hermann) og Gunnhild Sundli (Lea Karlsbru). Bak: Harald Brenna (Trygve Karlsbru)

TYSKERTØS PÅ SCENEN: Gunnhild Sundli spilte «tyskertøsa» Lea Karlsbru i teateroppsetningen med samme navn, basert på Ustads bok, på Trøndelag Teater i 2009. Motspillerne var blant andre Mads Bones som den tyske soldaten Herman og Harald Brenna (bak) som Trygve Karlsbru.

Foto: GT Nergaard

Video fra Trøndelag

Lørdagens forestilling ved Kystens arv regnet nesten bort
Foto: Tom Modell Alte
Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal