Kommuner dobler inntekta fra vindkraft: – Ikke i mål

– Det er grunn til å være fornøyd med at vertskommuner får mer, men vi er ikke helt i mål.

Det sier Sigurd Kvammen Rafaelsen. Han er leder i Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK).

Det har vært stillstand i bygginga av vindkraft i Norge i flere år. Motstanden mot vindkraft har vært stor i flere kommuner.

Rafaelsen er ordfører i Lebesby kommune i Finnmark, en av de 48 kommunene i Norge som har fått økte inntekter fra vindkraft de siste årene.

– Inntektene er doblet, forteller han.

I Nærøysund kommune lengst nord i Trøndelag har de regnet på hva mer penger fra vindkraft betyr for dem.

Mer til kommunekassa

Nærøysund kommune har to vindkraftverk med til sammen 31 turbiner på Hundhammerfjellet og Ytre Vikna.

Beregninger viser at kommunen har doblet inntektene.

Kommunekassa får i overkant av 13 millioner i inntekter fra vindkraften.

Kommunedirektøren i Nærøysund, Karl-Anton Swensen, mener at det er på sin plass at inntektene fra vindkraft har økt.

– Vi har satt av areal, og det er noen naturinngrep vi må leve med, sier han.

Nå kan det bli vel 20 nye vindturbiner på Ytre Vikna, om kommunen sier ja.

Da økes inntekten til 33 millioner årlig, viser beregninger fra kommunedirektøren.

– For Nærøysund kommune og de utfordringene vi har, vil det bety mye, sier Swensen.

Sikres mer penger fra vindkraft

Et bredt flertall på Stortinget ble før jul enige om grunnrenteskatt for vindkraft på land.

Minst halvparten av pengene skal gå til vertskommunene for vindkraft.

Lederen i finanskomiteen på Stortinget, Eigil Knutsen (Ap) sier inntektsøkningen for vertskommuner er kraftig.

– Vertskommunene sikres en større del av verdiskapingen og grunnrenten enn før. Det er positivt at kommuner som setter av arealer får ta del i inntektene som skapes, sier Knutsen.

Han er ikke i tvil om at pengene kommer godt med.

– Kommunene får rom til å styrke velferden og gjennomføre nødvendige investeringer.

Vil ha mer

Nå kan det bli bygd ut langt mer vindkraft i store deler av Finnmark, om kommunene sier ja. 19 har meldt sin interesse for det, opplyser NVE.

Syv av de planlagte vindkraftprosjektene er i Lebesby kommune.

– Det er positivt at aktører ønsker å investere i kommuner i nord, men det er opp til kommunene om de ønsker vindkraft.

Det sier ordfører i Lebesby og leder i Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner, Sigmund Kvammen Rafaelsen.

Kravet er at avgifta de får fra vindkraft økes fra 2,3 til 3 øre/kWh.

– Det blir ikke mer vindkraft uten lokal tilslutning, og inntekter har mye å si, sier Rafaelsen.

Ei økning i avgifta støttes av kommunedirektøren i Nærøysund, Karl-Anton Swensen. Det vil «smøre maskineriet», sier han.

– Kommunene vil sitte igjen med mer sammenlignet med de inngrep som må gjøres i naturen.

Les også Her trosser de motstanden – vil bygge flere av disse

Trenger mer vindkraft

Det har vært stillstand i bygginga av vindkraft i Norge i flere år. Mange kraftselskap møter motstand i kommuner som ikke vil sette av areal.

Kraftselskapet NTE ønsker å bygge mer vindkraft på land, for å møte behovet for mer kraft. Det sier konsernsjef Christian Stav.

– Hvis vi skal løse behovet for fornybare energi på kort sikt mot 2030, og som det er lønnsomhet i, så er det utelukkende landbasert vind som kan gi volum som monner, sier Stav.

NTE er i gang med å utrede konsekvensene av en utvidelse av vindkraftverket på Ytre Vikna i Nærøysund kommune. Der er det 17 turbiner nå, og det kan bli 20 til om kommunen sier ja.

Konsernsjefen i NTE mener at det er viktig at kommunene får noe igjen for å si ja til vindkraft.

– Skal vi få til mer fornybar produksjon i Norge, så må vertskommunen få en større andel av verdiskapninga, sier Stav.

Les også Møter motstand mot vindmøller allerede før planen er lagt frem