Kan vi tilgi kirkas kroppsfiksering?

I fjor deltok 1000 mennesker hver dag på Vestfrontmøtet utenfor vestveggen på Nidarosdomen i Trondheim.

– Vi tenker at det har blitt et hjerte i olavsfestivalen. Det er noe folk kommer hver dag for å få med seg, midt på dagen klokka 13, sier festivalsjefen, Petter Fiskum Myhr.

Værgudene har vært på hans side så langt i Olavsfestdagene, en årlig kirke- og kulturfestival i Trondheim rundt olsok.

Sterke stemmer

– På Vestfrontmøtet får du sterke stemmer fra Norge og fra verden ellers med helt ulke perspektiv og synspunkter, sier Myhr.

I formålsparagrafen for Olavsfestdagene står det at de skape en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, i et flerreligiøst samfunn.

– Vi ville skape noe som bare vi har, og det er Vestfronten, sier Myhr.

Som sagt så gjort.

– Og Vestfrontmøtet ble raskt et begrep.

Kropp er tema

Olavsfestdagen har hvert år et overordnet tema. I år er det kropp.

– Fordi vi er kropp. Vi sanser verden med kroppen. Vi føler, vi lukter, vi ser, vi kjenner med kroppen og av og til glemmer vi at vi er kropp, sier Myhr.

– Også i kristen sammenheng så har kroppen ofte blitt redusert til et kjøretøy for sjela vår, en slags beholder som vi skal bli kvitt, så er vi ferdige med skitten.

Og slikt kan det utvilsomt bli debatt og diskusjon rundt.

– Det er ikke bra å forkynne det, og det gjør man ikke i dag, men det har vært en tradisjon og vi har et samfunn i dag der vi overfokuserer på kroppen eller på det ytre i kroppen.

Voldtekt som våpen

Myhr mener vi må se og tenke over usunne trekk i samfunnet. Filosofien er enkel: Vi tenker ikke på samme måte nå som for 10 år sida og vi kommer til å tenke annerledes om ti år. Riktigheten endres.

– Det er mye i samfunnet vårt, i tidsånden som hele tida handler om kropp på en lite sunn måte. Vi ønsker å bidra til refleksjon rundt det slik at vi kanskje kan korriger litt, sier Myhr.

For å få til det er kropp tema på daglige Vestfrontmøter og med i 200 andre arrangement.

Fra glade konserter til skjellsettende opplevelser som til Kirkens Nødhjelp sin utstilling som brutalt handler om kropp. Vi videoer om kvinner som har blitt voldtatt, der voldtekten er et brutalt våpen.

– Det tar fem minutter å se den, og det tar lang tid på glemme den.