Hopp til innhold

Bestefaren ble uskyldig dømt – døde før han ble frikjent

Justismordet på bestefaren preger fortsatt Odin Tveiten og familien. I år fyller Gjenopptakelseskommisjonen 20 år.

Odin Tveiten og Anne Kamilla Silseth i Gjenopptakelseskommisjonen

JUSTISMORD: Odin Tveiten er barnebarnet til Harald Tveiten som i 2008 ble frikjent etter 12 år med en uriktig dom på seg. De bodde rett ved siden av hverandre og hadde en nær relasjon.

Foto: Christian Breidlid / NRK

– Han bar en veldig tung bør, sier Odin Tveiten.

Bestefaren hans, Harald Tveiten, var en høyt respektert politistasjonssjef, tidligere kalt lensmann, i Rollag i Nummedal.

I 1995 ble han dømt for grovt underslag av en eldre kvinne, men nektet for at han hadde gjort dette.

Likevel ble han dømt til betinget fengsel i seks måneder og måtte betale tilbake penger til kvinnens arvinger. Han mistet også jobben i politiet.

Det ble starten på en 13 år lang kamp for å bli renvasket.

– Jeg husker godt den stemningen som ofte kunne rå på tunet. Familien ble veldig preget av den tøffe kampen som bestefar stod i, sier Odin Tveiten.

Bilde av Harald Tveiten står alltid fremme hjemme hos datteren.

Harald Tveiten mistet jobben som politi i Nummedal da han ble dømt. Til Dagsrevyen sa han den gangen at han slet med saken hver eneste dag.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Ble frikjent etter sin død

I 2008 fikk bestefaren blodkreft og beskjed om at han ikke hadde lenge igjen å leve.

– Noe av det første legene spurte om var om han hadde stått i en betydelig stressituasjon i livet sitt, sier Tveiten.

Da Harald Tveiten lå for døden kom beskjeden – saken hans ville bli gjenåpnet.

– Da lå han i en dyp søvn, og han kom aldri til bevissthet etter det. Men da beskjeden om at kommisjonen ville gjenåpne saken ble overbrakt, så klemte han hånda vår.

– Vi føler oss ganske sikre på at han fikk med seg den beskjeden. Det velger vi å tro, fordi han fikk en veldig ro over seg da beskjeden ble overbrakt. Så døde han 14 timer senere.

Seks dager etter sin død i 2008 ble han frikjent.

Laila Tveiten med bilde av faren Harald Tveiten.

Pappas siste ønske

Gjenopptakelseskommisjonen er knyttet til Justis- og beredskapsdepartementet, hvor Odin Tveiten i dag jobber. I denne saken uttaler han seg kun som privatperson.

20 prosent blir gjenåpnet

Gjenopptakelseskommisjonen er det siste håpet uskyldig dømte har for å bli frikjent. I 2023 behandlet de 261 saker. I snitt gjenåpnes omtrent 20 prosent av sakene.

– Det ikke er en eneste dag vi ikke tenker over den betydningen vi har, og hvor viktig vi er for veldig, veldig mange mennesker.

Det sier leder av kommisjonen, Anne Kamilla Silseth.

– Det er alvorlige skjebner, både for de domfelte som anfører at de er uskyldig dømt, og for mange fornærmende og pårørende, ikke minst, sier Silseth.

– Så jeg tror alle som sitter i kommisjonen kjenner på det ansvaret vi har. Alle som jobber med disse sakene i kommisjonen er veldig opptatt av å gjøre en best mulig jobb.

Odin Tveiten og Anne Kamilla Silseth i Gjenopptakelseskommisjonen

Anne Kamilla Silseth tok over ledelsen for Gjenopptakelseskommisjonen i 2023.

Foto: Christian Breidlid / NRK

I 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for voldtekt og drap av et barn etter å ha sonet 21 år i fengsel. Han begjærte saken sin gjenopptatt sju ganger, men fikk ikke gjennomslag før på siste forsøk.

– Formålet bak opprettelsen av denne kommisjonen var jo å styrke tilliten til rettssikkerheten i gjenåpningssakene. Har man klart det?

– Jeg tror nok at man har klart det til en viss grad. Samtidig skal jeg ikke stikke under stol at vi er klare over den kritikken som har kommet, og at den tilliten ikke er, i hvert fall ikke tilsynelatende, så høy som det vi kunne ønske oss, sier Silseth.

– Så for meg og for kommisjonen er det absolutt et klart mål og ønske om å få enda større tillit, og jobbe enda bedre sånn at vi skal få den tilliten.

Vil forhindre at det skjer med andre

Det tok 13 år fra dommen mot Harald Tveiten falt til saken hans ble åpnet igjen.

– Vi hadde ofte snakket om hvordan det ville bli den dagen han forhåpentligvis fikk saken sin gjenåpnet, og skulle bli frikjent, sier Odin Tveiten.

Men bestefaren fikk ikke oppleve å få navnet sitt renvasket, og levde mange år med en uriktig dom på seg.

– Denne saken har satt veldig dype spor som er vanskelige å viske ut, sier Tveiten.

– Det var likevel viktig for ham at vi skulle gå videre i livet vårt. Noe av det siste bestefar sa, var at vi måtte fortelle hva han hadde vært utsatt for, slik at noen kunne lære av det, sier Tveiten.

Odin Tveiten og Anne Kamilla Silseth i Gjenopptakelseskommisjonen

Justismordet på bestefaren preget Odin Tveitens veivalg i livet. Han valgte å ta en utdanning innen rettsvitenskap.

Foto: Christian Breidlid / NRK

Til tross for at han var ung da det sto på som verst, har bestefarens historie fått betydning på flere områder i livet hans.

– Det trigget nok en nysgjerrighet i meg. Derfor valgte jeg å studere juss da jeg var ferdig med videregående, sier han.

Tveiten skrev masteroppgaven sin om gjenopptakelse av straffesaker. Den har også blitt en artikkel i Tidsskrift for strafferett.

– Valget av studium var også begrunnet i at jeg en dag muligens kunne være med å bidra til at det han ble utsatt for, ikke skjer med noen andre.

Hør Odin Tveiten fortelle om saken i Ukeslutt: