Forskere har fått nok: Krever maksgrense for plastproduksjon

Forskeren i Trondheim har jobbet mye med å undersøke miljøgiftene som plast slipper ut.

Wagner er en av ni forskere og eksperter, som nå har skrevet et åpent brev til det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.

Eksperter fra Canada, India, Norge, Storbritannia, Sverige, Tyrkia, Tyskland og USA går nå sammen i en felles sak.

De tar til orde for en verdensomspennende avtale som kutter produksjonen av ny plast.

Det er knappe to måneder siden nasjonene i FN ble enige om å lage en bindende traktat for å gjøre noe med plastforurensinga av kloden. Forhandlingene om avtalen starter 30. mai.

Venter tøffe forhandlinger

Det er venta lange og vanskelige diskusjoner om hvilke tiltak som er nødvendige. Målet er å få en slutt på skadelig mikroplast og plastsøppel i luft, jord, hav, og elver.

– Debatten om hva vi skal gjøre med plastforurensinga er blitt politisk og polarisert. Den mektige plastindustrien står på den ene siden, og miljøaktivister på den andre, sier Martin Wagner til NRK.

Han mener det derfor er viktig at politikerne også får høre vitenskapelige argumenter før en avtale skal utformes.

Den internasjonale gruppa med forskere og eksperter er tydelige på at det kun er kutt i produksjonen som vil være tilstrekkelig for å gjøre noe med problemet.

Alle andre tiltak vil ikke kunne holde tritt med tempoet i ny plastproduksjon, skriver gruppa med forskere.

Mener jordkloden har fått mer enn nok

Tyske Melanie Bergmann fra Alfred-Wegener-Institut sier at selv om vi gjenbruker og samler inn plast så godt som overhodet mulig, så vil vi likevel slippe ut 17 millioner tonn hvert år i naturen.

Bergmann, Martin Wagner og de andre ekspertene mener mengdene med plast allerede har overskredet hva planeten vår tåler.

– Nå har verdenssamfunnet en historisk mulighet til å gjøre noe med problemet. Da må FN-avtalen inneholde tiltak som faktisk vil fungere, sier Wagner.

Forskerne mener det i starten blir spesielt viktig å fjerne bruken av ny plast i innpakkinga av ferske matvarer.

– Plasten bør forbeholdes områder der vi virkelig trenger den. I dag brukes plast ukritisk, fordi den er billig, sier Wagner.

Å få slutt på forsøplinga av miljøet er én ting, men forskerne ser også andre fordeler med å redusere produksjonen av plast.

Sterkere motivasjon for gjenbruk

Med mindre ny plast på markedet, mener forskerne at verdien på plasten vil øke. Dermed vil det bli mer attraktivt å samle opp og resirkulere plasten som allerede finnes.

Behovet for eksport av plastsøppel mellom land og verdensdeler vil også bli mindre, skriver forskerne i brevet.

Plast lages som regel av det fossile råstoffet olje. En nedgang i plastproduksjonen vil også redusere behovet for å utvinne olje, mener forskerne.

– Vi ser en trend der en større del av oljen brukes til plastproduksjon, og mindre til brennstoff. Men plast fører også til utslipp av klimagasser, sier Wagner.

Han peker på at produksjonen av plast bidrar til utslipp i seg selv. I tillegg slippes CO₂ ut når plasten til slutt går i oppløsning eller brennes som avfall.

– Tiltakene vi foreslår vil derfor kunne gi en mer klimavennlig, bærekraftig og sirkulær økonomi, sier førsteamanuensis Martin Wagner ved NTNU.