NRK Meny
Normal

Ungdomskriminelle må møte ofrene

I dag innføres såkalt ungdomsstraff i Norge. Det betyr at ungdommene skal sone på andre måter enn i et vanlig fengsel.

Haugesund fengsel

Målet med ungdomsstraffen er å holde de unge borte fra tradisjonelle fengsler. Nå skal de bli fulgt opp på en annen måte. Bildet er fra Haugesund fengsel.

Foto: Thmoas Halleland / NRK

Jonny Bäckström er ungdomskoordinator i Konfliktrådet i Nord-Trøndelag. Han mener det er viktig å holde de yngste unna fengsel.

Unngå nettverk

– Vi ønsker ikke at de som gjør sitt første eller andre lovbrudd skal danne et nettverk med noen som kanskje soner sin tiende dom. Ungdommene skal jo helst slippe å sitte i fengsel, men må de det skal det være i et typisk ungdomsfengsel der de er for seg selv, sier Bäckström til NRK.

Den såkalte ungdomsstraffen innebærer blant annet at ungdommene må møte offeret og ha månedlige møter med et oppfølgingsteam.

– Det spesielle her er at det skal være ett eller flere gjenopprettende møter. Der skal de møte offeret i Konfliktrådet, og der får de høre hvordan de opplever det som har skjedd. Vi ser ofte at det gjør inntrykk. Da tror vi også at ungdommene tar mer ansvar når straffen skal gjennomføres, mener han.

Det er ungdommer som har begått alvorlig kriminalitet som biltyveri, narkotikakriminalitet, grove ran, gjentatt promillekjøring eller vold som nå får dette tilbudet.

Eget ungdomsfengsel

Det skal blant annet bygges et eget ungdomsfengsel på Østlandet med seks til ti plasser for de hardest belastede ungdommene.

I Sør-Trøndelag har en prøveordning med tettere oppfølging av kriminelle ungdommer vært en stor suksess. Siden 2006 har Konfliktrådet gitt de unge et tettere oppfølgingsprogram.

Iren Sørfjordmo er leder for konfliktrådet i Sør-Trøndelag.

Iren Sørfjordmo er leder for Konfliktrådet i Sør-Trøndelag.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

For to år siden gjennomførte de et pilotprosjekt for ungdommer mellom 15 og 18 år. De ble dømt til såkalt ungdomsstraff, og færre enn ti prosent av disse begikk ny kriminalitet.

– Vi er veldig glade for at Norge på bakgrunn av dette arbeidet nå får en helt ny straffeart. Barn og ungdom skal ikke sitte i fengsel, men ha sosial kontroll utenfor murene. Det er viktig og nødvendig, sa lederen i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo, til NRK tidligere i år.

Regjeringen så blant på erfaringene fra Sør-Trøndelag da de bestemte at ordningen med ungdomsstraff nå skal gjennomføres i hele landet.

Tilpassede opplegg

Gjennomføringen av ungdomsstraffen kan vare fra seks måneder til tre år. Alt etter hvilken dom som er avsagt. Dette er et samarbeid mellom flere etater, blant andre Konfliktrådet, politiet, barnevernet og skoler.

De skal blant annet skreddersy tilpassede program for hver enkelt ungdom gjennom et eget oppfølgingsteam. Det kan bety hjelp til alt fra skolegang, rusproblemer, sinnemestring og psykologihjelp.

– Vi er klare og har det apparatet rundt som trengs. Vi håper selvfølgelig ikke at ungdommer bryter loven, men gjør de det, så skal vi forsøke å hindre dem i å begå nye lovbrudd, sier Jonny Bäckström ved Konfliktrådet i Nord-Trøndelag.

Hadia Tajik

Hadia Tajik er leder av justiskomiteen på Stortinget.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Glede på Stortinget

Også lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), er glad for at dette nå blir en realitet.

– Da får domstolene for første gang mulighet til å dømme unge forbrytere til å følge en tett oppfølgingsplan i en periode på opptil tre år. Ungdomskoordinatorer blir ansatt for å sikre at institusjoner samarbeider for å få avbrutt starten på ungdommenes negative atferdsmønster, opplyser Tajik.

Bryter ungdommene vilkårene i ungdomsstraffen blir saken vurdert på nytt. Samtidig kan retten dømme ungdommene til ordinær fengselsstraff hvis de begår drap eller overfallsvoldtekter.