Marita (35) blir alvorlig deprimert uka før mensen

Marita sjekker kalenderen.

Det er dag 19 i syklusen.

Den sårbare uka er her.

De røde prikkene i kalenderen nærmer seg. Én uke igjen til mensen begynner.

Samboeren er informert. Marita har sagt nei til alle avtaler de kommende dagene.

Hun hater det, men Marita har ikke et valg.

Nå må den energiske og aktive Marita tre til side.

Hun har allerede begynt å merke det fysiske.

Hetetoktene slår til først. Hun blir kvalm.

– Jeg legger på meg rundt fem kilo med vann. Jeg blir øm i kroppen, får hodepine og blir veldig slapp.

Så blir lyset skrudd av. Livsgnisten forsvinner.

Energien er sugd ut av henne.

Hun faller ned i et stort, mørkt hull.

I leiligheten i Bergen tar samboeren ekstra hensyn denne uka.

De ubetydelige hedelsene kan føles som små kriser.

Sårbarheten blir til sinne.

– Det kan være at han ikke har handlet på butikken. Det er en voldsom trigger.

Depresjonen, sinnet og de fysiske symptomene slår til hver måned noen dager før mensen.

– Det eskalerer veldig mye. Det er akkurat som man finner på ting. Jeg er sint og sier urimelige ting, som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Enkelte måneder har hun vært så dypt nede at hun har følt for å gi opp.

– Jeg blir uendelig nedstemt. Jeg kan gråte i en time på sengekanten uten grunn før jeg står opp.

Jobben som aktiv sykepleier blir ekstra tøff.

Hun vil helst bare isolere seg.

Gå inn i et eget skall.

– Jeg har følt meg som en stor belastning for de rundt meg og for meg selv.

Problemene ble tydeligere da hun fikk samboer.

Før dette var det ingen å være sint på. Ingen som kunne trøste henne.

– Samboeren min sier det endrer hele personligheten min.

35-åringen trodde plagene skyldtes hormonell prevensjon.

Hun sluttet derfor på dette, men skuffelsen ble stor da ingen ting skjedde.

Det var da hun skjønte noe var unormalt.

Tilstanden skulle senere vise seg å ha et navn.

Mensen kommer

Det finnes en redning ut av mørket.

For når mensen kommer, letter lavtrykket.

Energien kommer tilbake første mensdag.

Svitsj.

På dag to i menstruasjonen er lyset på skrudd på igjen.

– Det er akkurat som du glemmer at det har skjedd. Det er så unormalt fra meg selv.

Hun er tilbake på treningssenteret og på fjellet. Smilet er tilbake, og kalenderen fylles opp igjen.

De små irritasjonene eskalerer ikke til små kriser.

Hun er klar til å gripe dagen igjen, men med en bismak: Skyldfølelsen tar plass.

– Det er egentlig det verste med det hele.

Selv om det er lysere, er Marita likevel utslitt etter uka. Da har hun kjempet mot symptomene i sju dager.

– Da skjønner jeg at jeg har vært urimelig og veldig sint ubegrunnet. Jeg har vært redd for å miste forholdet fordi jeg føler meg så belastende. Det kan være voldsomt å bo med meg.

Samboeren har vært en viktig støttespiller.

Han har også hjulpet henne med å forstå at plagene er relatert til menstruasjonssyklusen hennes.

– Han har hjulpet meg til å snakke og være åpen om det.

Åpenheten har gjort det enklere for Marita å takle symptomene.

Nå vet de at Marita må stresse ned i uka før mensen.

Men hun har opplevd seg lite forstått i det norske helsevesenet.

Den onde stesøsteren

35-åringen mener hun har premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD).

Den onde stesøsteren til premenstruelt tensjonssyndrom (PMS).

Svært mange kvinner opplever PMS-symptomer i dagene før mensen.

Når det blir ille nok, blir det regnet som en sykdom man kan behandles for.

– Mange kvinner vil nok kjenne seg igjen i symptomene på PMS. Ved PMDD må man gange opp disse ganske kraftig, sier Guri Majak.

Hun er overlege ved gynekologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Oslo.

Ekstremversjonen av PMS, PMDD, er en lidelse opp til 5 prosent av kvinner i fertil alder har.

I Norge er tallet likevel bare gjetning.

For i Norge skjuler tilstanden seg i et notat bak andre diagnoser i kvinnenes journaler. I dag er det ikke mulig å sette diagnosen på norske kvinner.

I stedet får kvinnene andre diagnoser, men vedlagt et notat i journalen om hvilken diagnose det faktisk er snakk om.

De får i stedet en helt annen diagnose, men PMDD forklart i journalen.

Dette gjør at det ikke finnes en oversikt over hvor mange kvinner i landet som har PMDD.

– Kunnskapen om sykdommen lider av at vi ikke kaller den for det den er, sier Majak.

Sykdommen debuterer i ung alder, men blir verre jo eldre kvinnen blir.

Verst er det for kvinnene som har bikket 30 år.

Majak har møtt flere kvinner som har endt opp som kasteball i helsevesenet.

– Flere opplever at de har hatt en tung vei for å finne en behandling som hjelper. De opplever at sykdommen går voldsomt ut over livskvaliteten, forholdet til sine nærmeste og arbeidslivet.

Diagnosen PMDD har vært brukt i USA i flere år. I Norge har det ikke vært mulig å bruke den på pasienter.

Men om få år kan også norske kvinner få PMDD i journalen.

Da tar helsevesenet i Norge i bruk i et nytt diagnosesystem, der PMDD er med.

Det gir håp om bedre behandling og mer kunnskap om sykdommen.

– Men det er viktig at behandleren vet at en slik tilstand finnes og at diagnosen brukes, sier Majak.

– Mange er redd for å ta eget liv

Overlegen mener kvinner kan være i fare uten behandling.

– Mange er redd for å finne på å ta eget liv, eller ta andre veldig negative avgjørelser i livet en situasjon man er syk, sier Majak.

Kvinner med PMDD har sju ganger høyere risiko for selvmordsforsøk.

– I en frustrerende livssituasjon må man være sin egen henviser, sier overlegen.

I dag vet man lite om hva som forårsaker PMDD.

Men man vet at hormonnivået endrer seg i løpet av en menstruasjonssyklus. Dette er forskjellig fra kvinne til kvinne.

Serotonin spiller en sentral rolle.

Dette er det viktigste stoffet i kroppen som gir beskjed til hjernen om å føle lykke og glede.

Serotonin kan også bli kåret til «årets låt» under årets Spellemann.

Artisten Girl in red synger om at hun er trist når hun har lavt nivå av serotonin.

Forskerne tror at serotonin-nivået til kvinner med PMDD ikke fungerer normalt når hormonnivået endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen.

Dette kan være grunnen til at kvinnene blir deprimerte når det nærmer seg menstruasjon. De har lave nivåer av hjernens «lykkepille».

Antidepressiver hjelper for noen. Dette øker mengden serotonin i hjernen og kan redusere depresjon.

Men også riktig kosthold kan hjelpe.

Enkelt forklart lages «lykkepillen» serotonin også i tarmen.

Marita har begynt med kosttilskudd som blir anbefalt. Hun mener dette har hjulpet henne mye, men ikke alle kvinner får effekt av dette.

Marita har vurdert antidepressiver som behandling, men hun er redd for bivirkningene.

– For andre hjelper det å regulere kjønnshormonene som styrer syklusen, sier overlegen.

For noen er det så ille at de operer ut eggstokkene for å slippe uka med de ekstreme symptomene.

Overlegen mener behandlingstilbudet for PMDD og kvinnehelse er for oppstykket.

– Andre land har løst det med at gynekologer og psykiatere jobber sammen. Da slipper man å bli kasteball hit og dit, sier Majak.

Norske kvinner samler seg

Det siste året har Marita funnet uventet støtte.

For ett år siden fikk hun tips om en Facebook-gruppe der mer enn 400 kvinner med de samme problemene har samlet seg.

Det var da hun oppdaget at flere kvinner i Norge slet med akkurat det samme som henne.

– Det var veldig til hjelp. Samtidig skjønte jeg at dette kom til å bli en lang kamp, sier hun.

Jessica Husøy Kram har sammen med to andre damer startet foreningen PMDD Norge

– Vi ser at damer bruker i gjennomsnitt 7 til 10 år på å få diagnosen, sier hun.

Da skriver legen PMDD som et vedlagt notat i journalen.

Hun frykter det er store mørketall der ute.

Åpen om problemene på jobben

I leiligheten på Landås i Bergen kommer samboeren hjem fra jobb.

Han har med seg en handlepose.

Loggingen av menstruasjonssyklusen har hjulpet dem i PMDD-ukene.

Åpenheten og livsstilsendringene gjør at hun ikke går like langt ned i kjelleren lenger.

– Men det er fortsatt varierende.

Uforutsigbarheten er med på å gjøre det vanskelig.

Stressende situasjoner på jobb kan gjøre perioden verre.

Nå har hun valgt å være åpen med sjefen om problemene. Hun får roligere arbeidsoppgaver i sykepleierjobben disse dagene.

Nå føler hun seg mindre alene.

– Det er veldig godt å vite at jeg faktisk ikke er gal.