Disse tre «giftene» er nordmenn mest bekymret for

Hva forbinder du med giftig? ⚠️🧪🍄

Definisjonen av gift er stoffer som i små mengder forårsaker skade eller død. Gift er tema i ukens Folkeopplysningen på NRK. I forbindelse med episoden, er 1000 nordmenn spurt om hvilke skadelige stoffer og kjemikalier som bekymrer dem mest.

Her har du topp-3-listen – og forklaringer på hvor bekymret du egentlig bør være.

I tillegg får du svar på hva programleder og fysiker Andreas Wahl mener du faktisk må styre unna.

E-stoffer 🍭

På toppen av nordmenns giftfrykt-liste, finner vi stoffene som begynner på e og følges av tre sifre. Tar du en titt på innholdsfortegnelsen på en matvare du har på kjøkkenet, kommer du kanskje over flere slike.

I en tilfeldig pose med vingummi finner du fem e-stoffer.

Hvor mange tror du det er i familieskinke?

Det er sju ulike e-stoffer i slik påleggsskinke.

E-stoffer er tilsetningsstoffer som EU har godkjent for bruk i mat. (E-en står for Europa). Stoffene tilsettes for å øke holdbarheten, erstatte sukker eller gi smak, konsistens og farge.

Noen er helt naturlige. Som gurkemeie og C-vitamin. Andre er syntetiske.

Er e-stoffer i mat farlige? Hvor bekymret trenger du å være?

Ikke i det hele tatt, ifølge Trine Husøy. Hun leder faggruppen for tilsettingsstoffer i Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

– Det er stoffer som er veldig godt studert og som man tilsetter maten med hensikt. Derfor er det veldig liten grunn til bekymring når det gjelder e-stoffene, sier Husøy.

Listen med e-stoffer oppdateres jevnlig. I år ble det forbudt å bruke e171 i mat fordi det kan være farlig. E-171 er titandioksid.

Kan vi stole på at dagens liste er trygg?

– Vi følger med på nye studier som kommer på E-stoffene. Da gjør vi nye vurderinger. Det er en prosess som pågår hele tiden, sier Husøy.

Sprøytemidler 💉

Og da er det snakk om sprøytemidler i frukt, bær og grønnsaker.

Det er på det rene at du alltid bør skylle dette grundig før du putter det i munnen. Hvorfor er det slik?

Er sprøytemidler i mat farlig? Hvor bekymret trenger du å være?

Grundig skylling anbefales fordi du skal unngå å få i deg bakterier og virus som kan gi oppkast og diaré.

Myndighetene har laget et strengt regelverk rundt sprøytemidler. Det lovlige nivået er satt med utgangspunkt i den høyeste dosen som er gitt til dyr i forsøk uten at de fikk helseskade. Maksgrensen settes så til en hundredel av dette – eller lavere.

– Så nei, ikke vær bekymret, oppfordrer seksjonssjef for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, Are Sletta.

Tungmetaller 🐋

Tungmetaller er naturlige grunnstoffer som alltid har vært i naturen. Men det som er i omløp av bly, kadmium og kvikksølv, stammer nesten utelukkende fra menneskers utslipp.

Du har sikkert hørt at havet er fullt av tungmetaller. Det stemmer for så vidt. De finnes i maten til fisken. Og dermed i fisken. Og da på middagsbordet vårt. Dette er en del av oss engstelige for.

Hvor bekymret trenger du å være for tungmetaller?

Ifølge ekspertene er det noen som er spesielt sårbare for tungmetaller. Nemlig barn og kvinner i reproduktiv alder, siden stoffene lagres i kroppen svært lenge og påvirker utviklingen av foster og barn.

Store kveiter på rundt 100 kilo er et eksempel på en fisk som ofte har mye tungmetaller i seg. Gjennom et langt liv har de brukt mange år på å få i seg og lagre giftene.

Fordi det er innført svært strenge regler for industrien, har utslippene av tungmetaller gått radikalt ned. En liten, ung kveite, vil derfor være renere enn en gammel kveite.

Industrien har strenge regler også for utslipp av de organiske miljøgiftene, altså de syntetiske.

Disse brytes ned, men det tar lang tid.

– Det er den fettrike sjømaten som er hovedkilden, forklarer Linda Hanssen, seniorforsker for miljøkjemi ved NILU.

Hun sier barn og folk i fruktbar alder ikke må få i seg for mye av dette. Men at litt ikke er farlig.

Tidligere i år fastslo dessuten Vitenskapskomiteen for mat og miljø i en rapport at nordmenn bør spise mer fisk, selv om det betyr at mengden miljøgifter vi får i oss da overstiger EUs grenseverdier.

Dosen er giften

Alle stoffer er giftige, sies det. Det er mengden det kommer an på.

Drikker du 10 liter vann på en gang, kommer du til å stryke med.

Også 250 gram salt i ett jafs betyr den sikre død.

Men hva med cyanid? Stoffet kan drepe deg på minutter, men hvor lite går helt fint? Andreas Wahl viser deg:

Her er Wahl sin topp-5-liste over stoffene ha mener du bør se opp for.

1. Tobakk 🚬

– Giftstoffene som fører til absolutt mest sykdom og død, er giftstoffer vi putter inn i kroppen helt frivillig – selv om vi vet det er farlig, sier han.

Du har hørt det før; sigaretter inneholder et helt arsenal av giftstoffer, inkludert tungmetaller. Røyker du, økes risikoen betydelig for lungekreft, andre lunge- og hjertesykdommer, slag, diabetes og så videre og så videre ...

Ifølge Wahl er det ingen gift du bør holde deg lenger unna:

– Om du røyker, selv om det er ganske lite, blir andre giftkilder puslete i forhold.

2. Alkohol 🥃

– Vår soleklare favorittgift! sier Wahl.

Som med vann, salt og cyanid er det slik at det er mengden som avgjør hvor farlig alkohol er.

Men selv et glass eller to om dagen ser ut til å øke risikoen for flere krefttyper. Og fosterskader, leversykdom og slag.

Les også Slik kan alkoholvanene dine påvirke muligheten for et langt liv

Ok, du ble kanskje ikke kjempeoverrasket over de to første punktene på gift-listen til Wahl. Les videre:

3. Giftfrykt 😨

Wahl ber deg rett og slett senke skuldrene, fordi frykten for gift i seg selv kan være dårlig for helsen.

– Det er ikke mye skjult gift i hverdagen din, fastslår han.

4. Måseegg 🍳

Måseegg har skyhøye verdier av dioksiner og PCB.

Spiser du 1,5 egg har du passert det du tåler av dioksiner og PCB for et år, ifølge Folkehelseinstituttet.

5. Brunt krabbekjøtt 🦀

Denne maten inneholder en stor mengde av kadmium. Dette tungmetallet hoper seg opp i kroppen og kan først og fremst gi nyreskader. I tillegg kan det i store mengder muligens øke risikoen for beinskjørhet og lungekreft.

Andreas Wahl sin giftliste inneholder 14 giftkilder. Nysgjerrig på hvilke? Se Folkeopplysningen i NRK TV:

Se episoden

Hei, du!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Gjerne skriv til oss!

Den siste tiden har vi blant annet skrevet om Live, som gikk fra å være kvinne til mann – og tilbake igjen. Vi har også dykket ned i alt fra kresenhet til homøopati.

Sverre Lilleeng og Kirsti Kringstad

Journalister

Send meg en e-post

7/9: I en tidligere versjon av denne saken sto det at du måtte spise 10 måseegg for å passere tålegrensen. Det riktige antallet, beregnet ut fra EFSAs nyeste grenseverdier fra 2018, er cirka 1,5 måseegg i året. NRK beklager feilen.