Slik kan alkoholvanene dine påvirke muligheten for et langt liv

Måten vi velger å leve på, kan ha mye å si for hvor gamle vi blir. Vi lever stadig lengre, og mange er opptatt av å ta sunne valg.

Men visste du at de valgene man tar midt i livet, kan bety en hel del?

Nå viser ny forskning blant annet hvilken rolle alkohol kan ha i dette puslespillet. Holder du deg for det meste unna, er sjansen nemlig god for at du bikker 90 år.

– Å ikke røyke er den viktigste faktoren for å nå 90, fulgt av fysisk aktivitet. Men sjansene minsker ved bruk av alkohol. Resultatene våre viser at hvis du ikke drikker eller kun drikker et par ganger i året, så har du større sjanse for å leve til du blir 90 år.

Det sier Tormod Brenn til NRK. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Brenn mener folk i 50-årsalderen bør være sitt drikkemønster bevisst.

120 bikket 90 år

Den nye studien, som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health, er basert på data fra Tromsøundersøkelsen. Rundt 800 menn har deltatt.

Tromsøundersøkelsen begynte i 1974. Den gang ønsket man først og fremst å finne ut hvorfor så mange middelaldrende menn døde av hjerte- og karsykdom.

Dermed ble de første undersøkelsene i denne studien utført i 1979. Da var mennene mellom 50–54 år gamle.

De gikk gjennom en helsesjekk, samt svarte på spørsmål om røyking, fysisk aktivitet, sivilstatus og alkoholbruk.

Spørsmålene om alkohol gikk i hovedsak ut på hvor ofte de drakk: Aldri eller et par ganger i året, 1–2 ganger i måneden, omtrent en gang i uken eller daglig. De fikk også spørsmål om hvor ofte de følte seg beruset.

I 2019 ble deltagerne fulgt opp. Det viste seg at 120 av mennene fylte 90 år, og de fleste hadde alkoholvaner som skilte seg ut.

Les også: Nye genvariasjoner kan gi flere svar på alkoholproblemer

Lite alkohol ga store utslag

Hele 60 prosent av 90-åringene oppga at de aldri drakk, eller kun drakk et par ganger i året.

Brenn er overrasket over hvor lite alkohol som faktisk ga negative utslag.

– Det som overrasket var at selv et moderat drikkemønster midt i livet hadde såpass stor betydning senere. Mye større sjanse for tidlig død, sier han.

Forskerne er ikke sikre på hvorfor det er slik, men det kan ha noe med at folk som drikker lite i 50–årene kanskje drikker mer senere i livet.

– Det er tegn som tyder på at eldre nå drikker mer.

Professoren forteller videre at nyere forskning viser økt helserisiko ved alkoholbruk. Og at en større studie også viser at til og med et lavt forbruk av alkohol gjør at man eldes raskere.

Det har lenge blitt sagt at et lite glass rødvin om dag kan ha gode effekter på kroppen vår. Men senere forskning har mer eller mindre avlivet denne myten.

Den nye studien fra Tromsø er med på å understreke at alkohol er skadelig for helsa og at det reduserer sjansen for å leve lenge.

Men i denne undersøkelsen har man begrenset kunnskap om vin, forteller Brenn. Grunnen er at de fleste deltagerne oppga å drikke øll eller brennevin.

Overlevelseskurvene viste økt dødelighet allerede i 60-årene blant folk med høyere alkoholforbruk, ifølge forskningen.

Det var ingen kvinner med i denne studien, fordi Tromsøundersøkelsen i sin spede start hadde fokus på menns hjertehelse. Tormod Brenn vil derfor ikke spekulere i hvilke utslag det kunne ha hatt.

– Hadde kvinner født 1925–30 vært innkalt til Tromsøundersøkelsen i 1979–80, så ville de selvsagt ha vært med i studien, avslutter han.