For få dager siden ble det forbudt å bruke tilsetningsstoffet titandioksid i matvarer i Norge og EU, etter en risikovurdering fra Det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA).
Tilsetningsstoffet har frem til nå blitt brukt som fargestoff i dagligvarer som godteri, kakepynt, dressing og tyggis i norske butikker.
I rapporten kommer det fram at stoffet kan skade DNA, som da kan være kreftfremkallende.
Likevel er det fortsatt tillatt å bruke titandioksid i legemidler, blant annet i Paracet og Ibux.
Eksperter er uenige om dette burde være lov eller ikke.
– Ikke påvist helseskade
Legemiddelverkets svar er at mengden titandioksid i legemidler er mye mindre enn det man får gjennom kosten, og er mindre skadelig i små mengder.
– Titandioksid har blitt brukt i hundrevis av legemidler i flere tiår, uten at det er påvist helseskade, sier Sigurd Hortemo, overlege ved avdeling for medisinsk rådgiving i Statens legemiddelverk.
– Forbudet mot å bruke det i mat er et «føre-var-vedtak» som er gjort fordi man ikke helt kan utelukke helseskade. Man frykter at partikler med titandioksid kan medføre brudd i DNA-strengen, og at dette i sin tur kan føre til forstyrrelser når celler deler seg, sier han.
Det er ikke påvist at titandioksid gir sykdom, heller ikke EFSA hevder dette, sier han.
– Men EFSA har konkludert med at man ikke kan utelukke at titandioksid kan skade DNA, sier Hortemo.
– Like farlig i medisin som i mat
I Norge brukes titandioksid i over 700 legemidler. Det brukes for å gi hvit farge, i tillegg til å beskytte mot UV-stråler som kan trenge inn og bryte ned virkestoffene. Stoffet finnes blant annet i reseptfrie midler som Paracet, Ibux og Viagra.
Magasinet Vi omtalte EFSAs konklusjon tidligere i sommer.
Tore Midvedt, spesialist i medisinsk mikrobologi, mener bruken burde forbys på samme måte som i mat.
– Det er ikke tvil om at titandioksid i medisin er like farlig som i mat, sier han.
Selv om mengden av stoffet er mindre i medisiner, kan konsentrasjonen av titandioksid lokalt i tarmen bli høy, ifølge professoren. Det kan ha skadelig effekt på cellene som er i deling, og potensielt føre til kreft.
Vil fase ut i medisin også – men kan ta ti år
EU og EMA samarbeider nå for å vurdere om det er tjenlig og mulig å fase ut titandioksid i legemidler, opplyser Legemiddelverket.
Men man har ikke funnet gode nok alternativer som kan erstatte titandioksid sine egenskaper i legemidler, sier Hortemo.
– I denne situasjonen må vi veie en liten, potensiell risiko knyttet til bruk av titandioksid mot de store helseproblemene som kunne oppstå dersom vi gjorde som matmyndighetene og ga legemiddelfirmaene beskjed om å fase ut titandioksid i løpet av et par år.
Man må også unngå at det blir mangel på legemidler hvis man legger om produksjonen, sier han.
EMA har konkludert med at om man bestemmer seg for en omlegging, vil det ta minst 10 år å gjennomføre endringen.
– Vårt råd til pasienter er å fortsette med de legemidlene som legene mener de bør bruke for å forebygge eller behandle sykdom.
– En skandale
EFSA-rapporten viser også at tilsetningsstoffet kan føre til betennelse i tarmen. 40.000 nordmenn sliter med inflammatoriske tarmsykdommer.
– Jeg mener at det ikke er etisk greit å bruke dette i legemidler. Tarmproblemer gir ekstremt mye plager, men er veldig nedprioritert, sier ernæringsbiolog Marit Kolby.
Kolby reagerer på legemiddelmyndighetene ikke har gjort mer.
– Det er svært problematisk at det fortsatt er tillatt. Det er en skandale at de ikke reagerte så fort rapporten kom, sier Kolby.
– Det som skjer når de bruker lang tid, er at brukerne og pasientene må bære belastningen av det. Vi må være sikker på at det ikke er skadelig før det brukes, sier hun.