Det hele startet i 2007. Telefonen ringer – med irsk landsnummer. Et 100 år gammelt savn skulle nå forsøkes å leges.
– Vi ble oppringt av irene som ønsket at vi skulle eksportere havørnunger fra Trøndelagskysten, slik at de kunne styrke bestanden. Siden klimaet ikke er så ulikt, hadde de tro på at det var store muligheter for å lykkes med prosjektet, sier Torgeir Nygård.
Fra skepsis til attraksjon
Til daglig jobber han som seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Like etter at telefonen var lagt på gikk han også inn i rollen som prosjektleder, som koordinerte alt fra norsk side.
I fire år ble det fraktet 100 havørnunger til øya. Målet var å endelig lykkes med å gjeninnføre en bestand som ble beskrevet som en irsk selvfølge.
– De mente naturen ikke var komplett uten arter som havørn, og det var drivkraften til at det hele ble satt i gang.
Likevel var det ikke uten motstand at prosjektet ble iverksatt for 13 år siden.
– Det var motstand særlig hos bondeorganisasjonene i starten. De fryktet at ørnen skulle ta sau og nyfødte lam. Vi var sikre på at det ikke ville skje, og etter en stund ble skepsisen snudd til entusiasme, forteller Nygård og legger til:
– Det ble raskt satt opp et utsiktspunkt med teleskop, som gjør at turister og de lokale kan se og følge med på bestanden.
I dag er det en hekkebestand på i overkant av ti par, som har etablert seg på den grønne øyen. Og for aller første gang på over 100 år har en irsk havørn hekket i år.
– Det er første gang de får egenprodusert ørn, så nå er det ikke bare trøndersk, men også irsk havørn som holder til i Irland.
Ønsker 50 unger til
Selv om utviklingen har gått sin vante gang siden Nygård avsluttet prosjektet fra norsk side for fem år siden, ble det i år behov for nok et trøndersk påfyll.
– Det er to grunner til det. For to år siden hadde de en episode med fugleinfluensa, som slo ut den mest produktive hunnørnen. I fjor var det en uvanlig sterkt aprilstorm, og derfor ønsket de å styrke bestanden for å forsikre seg om at de skulle tåle slike slag i fremtiden.
Det sender oss tilbake til det spanske charterflyet. I ens ærend ble flyet flydd til Trondheim, strippet for seter og erstattet med bur, som fraktet nok en leveranse.
– Vi har lov til å ta unger fra reir hvor det er tvillinger eller trillinger, for det skal alltid være igjen en i reiret. Målet var å få over ti, men på grunn av det dårlige været vi hadde i vår, så var det bare mulig med ti.
Prosjektet vil fortsette i tre år til – i hvert fall.
– Målet er å få 50 ørneunger over i løpet av de neste tre årene. Det kan hende at det hadde gått bra uten det norske påfyllet, men de ønsker å være sikre og styrke bestanden, avslutter Torgeir Nygård.