Her leter de etter oppskriften på den beste fluorfrie løsningen

I fjor vedtok det internasjonale Skiforbundet å innføre totalforbud mot fluor i alle sine grener. Årsakene er høye kostnader og negative virkninger på helse og miljø, og forbudet blir gjeldende fra juli.

Dermed fikk forskerne på Gløshaugen ved NTNU i Trondheim det travelt. Plutselig ble utviklingen av fluorfrie produkter et kappløp.

Det var Aftenposten som først skrev om forskningsprosjektet.

EU har også vedtatt et forbud mot å produsere og selge produkter som inneholder de tyngste fluorforbindelsene, såkalte åttekjedede fluorforbindelser. Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) vil foreløpig ikke forby bruken av fluorholdige produkter.

• Jubler over nye testmetoder som skal avsløre fluorjuks – møter skepsis

Kjenner på presset

For bare tre år siden, da søknadsprosessen til forskningsprosjektet startet, var det ingen selvfølge at fluor skulle bli en blindvei i skisporten.

Det er det nå. Og den som finner den riktige løsningen vinner.

– Idrett er jo en konkurranse, men vitenskapen på dette temaet er jo virkelig også blitt en konkurranse. Jeg kjenner på presset, sier Alex Klein-Paste, som leder forskningsprosjektet på NTNU.

Flere store internasjonale aktører leter også etter vinneroppskriften, men her hjemme i Norge jobber forskerne på en helt spesiell måte.

For det er ikke bare å bytte ut fluormolekylet med noe annet.

– Det er vanskelig å finne erstatninger som er så vannavstøtende som fluor. Når fluorforbudet er på plass handler det egentlig bare om å lage den beste løsningen, og ikke om å slå fluor, forklarer Klein-Paste.

• Ulvang om forbudet mot fluorprodukter i skiidretten: – En stor dag for skisporten

Samarbeider på tvers

Prosjektet til Klein-Paste og NTNU er et samarbeid med Sintef, Olympiatoppen, Madshus, Swix, teknologibedriften IDT og forskningsrådet.

I tillegg til fluorfri skismøring, skal de lage en ny type skisåle og et verktøy til å tilpasse strukturen på skisålene.

Klein-Paste tror det norske arbeidet er unikt i den store konkurransen, fordi åpenheten og kunnskapsdelingen blant deltakerne er stor.

– Vi jobber sammen, i stedet for å lage ett produkt hver. Det er det vi tror er nøkkelen til suksess, sier Sondre Bergtun Auganæs, doktorgradsstudent og Klein-Pastes gode hjelper.

• Fluor fra skismøring funnet i meitemark og klatremus

Leter etter perfekt friksjon

De ruster seg med dunjakker, Auganæs og Klein-Paste, når de jakter på den optimale friksjonen mellom skiene og snøen.

Testingen foregår i en kald kjeller på NTNU. I et laboratorium med opptil 20 kuldegrader produserer de sin egen snø. I naborommet står en åtte meter lang bane, pakket med snø.

Her tar Auganæs fysiske og mer nøyaktige mål på de ulike ski- og smøreproduktene.

Det første testparet med ski er alt produsert. De ser normale ut, men noe er annerledes. Sålen er helt spesiell – laget for at det fluorfrie smøreproduktet skal sitte enda bedre.

– Akkurat nå koster hver ski to og en halv millioner kroner, hvis vi deler prosjektkostnader på antall ski vi har produsert, ler Klein-Paste.

Gull og glede

Om noen år skal de norske skistjernene forhåpentligvis nyte godt av det som foregår i kjelleren på NTNU. Men først to-tre år etter at prosjektet er ferdig vet forskerne om de har klart det.

– Når vi ser at teknologien faktisk blir kjøpt, da vet vi at vi har lyktes. Hvis vi i tillegg får noen norske gullmedaljer blir vi superstolte, sier Klein-Paste.

Men målet er større enn som så.

– Til syvende og sist skal dette skape skiglede. Det handler om så mye mer enn å bare vinne en konkurranse.