I fjor vedtok det internasjonale Skiforbundet å innføre totalforbud mot fluor i alle sine grener. Årsakene er høye kostnader og negative virkninger på helse og miljø, og forbudet blir gjeldende fra juli.
Dermed fikk forskerne på Gløshaugen ved NTNU i Trondheim det travelt. Plutselig ble utviklingen av fluorfrie produkter et kappløp.
Det var Aftenposten som først skrev om forskningsprosjektet.
EU har også vedtatt et forbud mot å produsere og selge produkter som inneholder de tyngste fluorforbindelsene, såkalte åttekjedede fluorforbindelser. Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) vil foreløpig ikke forby bruken av fluorholdige produkter.
Kjenner på presset
For bare tre år siden, da søknadsprosessen til forskningsprosjektet startet, var det ingen selvfølge at fluor skulle bli en blindvei i skisporten.
Det er det nå. Og den som finner den riktige løsningen vinner.
– Idrett er jo en konkurranse, men vitenskapen på dette temaet er jo virkelig også blitt en konkurranse. Jeg kjenner på presset, sier Alex Klein-Paste, som leder forskningsprosjektet på NTNU.
Flere store internasjonale aktører leter også etter vinneroppskriften, men her hjemme i Norge jobber forskerne på en helt spesiell måte.
For det er ikke bare å bytte ut fluormolekylet med noe annet.
– Det er vanskelig å finne erstatninger som er så vannavstøtende som fluor. Når fluorforbudet er på plass handler det egentlig bare om å lage den beste løsningen, og ikke om å slå fluor, forklarer Klein-Paste.
Samarbeider på tvers
Prosjektet til Klein-Paste og NTNU er et samarbeid med Sintef, Olympiatoppen, Madshus, Swix, teknologibedriften IDT og forskningsrådet.
I tillegg til fluorfri skismøring, skal de lage en ny type skisåle og et verktøy til å tilpasse strukturen på skisålene.
Klein-Paste tror det norske arbeidet er unikt i den store konkurransen, fordi åpenheten og kunnskapsdelingen blant deltakerne er stor.
– Vi jobber sammen, i stedet for å lage ett produkt hver. Det er det vi tror er nøkkelen til suksess, sier Sondre Bergtun Auganæs, doktorgradsstudent og Klein-Pastes gode hjelper.
Leter etter perfekt friksjon
De ruster seg med dunjakker, Auganæs og Klein-Paste, når de jakter på den optimale friksjonen mellom skiene og snøen.
Testingen foregår i en kald kjeller på NTNU. I et laboratorium med opptil 20 kuldegrader produserer de sin egen snø. I naborommet står en åtte meter lang bane, pakket med snø.
Her tar Auganæs fysiske og mer nøyaktige mål på de ulike ski- og smøreproduktene.
Det første testparet med ski er alt produsert. De ser normale ut, men noe er annerledes. Sålen er helt spesiell – laget for at det fluorfrie smøreproduktet skal sitte enda bedre.
– Akkurat nå koster hver ski to og en halv millioner kroner, hvis vi deler prosjektkostnader på antall ski vi har produsert, ler Klein-Paste.
Gull og glede
Om noen år skal de norske skistjernene forhåpentligvis nyte godt av det som foregår i kjelleren på NTNU. Men først to-tre år etter at prosjektet er ferdig vet forskerne om de har klart det.
– Når vi ser at teknologien faktisk blir kjøpt, da vet vi at vi har lyktes. Hvis vi i tillegg får noen norske gullmedaljer blir vi superstolte, sier Klein-Paste.
Men målet er større enn som så.
– Til syvende og sist skal dette skape skiglede. Det handler om så mye mer enn å bare vinne en konkurranse.