NRK Meny
Normal

Her oppdager de Trondheims eldste gård

Utgravingen ved tomta til den nye katolske kirka i Trondheim har avslørt den eldste gårdsbosetningen i Trondheim.

Trondheims eldste gård

TEGN TIL LIV: De har funnet kokegroper og ardspor, en åker og en plog. Arkeologene ved NTNU vitenskapsmuseet avdekker det som er Trondheims eldste gårdsbosetning bit for bit. På bildet er Silje S. Rullestad og Synne Husby Rostad.

Foto: Dag-Øyvind Engtrø

– Vi har funnet rester etter aktivitet til den første gården ved Nidelvas utløp. Den ligger under et leirras som gikk omkring i år null, sier prosjektleder og arkeolog Raymond Sauvage ved NTNU vitenskapsmuseet.

Raymond Sauvage

VIKTIG FUNN: Arkeolog og prosjektleder Raymond Sauvage ved NTNU vitenskapsmuseet mener funnet av Trondheims eldste gård gir et nytt perspektiv for byen.

Foto: Stein Roar Leite / NRK

Arkeologen vet det er den første gården på grunn av landskapet i området. Det var fram til år fem til seks hundre før Kristus dekt av sjø. Deretter tørket landskapet opp.

Åker og plog

– Elveslyngen vi ser i dag i Trondheim ble dannet rundt den tiden, og i det første århundret etter Kristus går det et leirras fra det som kalles Dødens dal ved Gløshaugen i Trondheim i dag. Raset dekte dette området, sier arkeologen.

Han mener at det de finner under leirraset er eldre enn leirraset, og yngre enn da det ble tørt land.

– Under leirraset finner vi åkeren til gården. Et fint tynt forkullet lag med organisk materialet. Dette er antagelig gresset eller vegetasjonen på toppen av åkeren. Så finner vi et lag med åkerjord. Og under der finner vi plogen de brukte. Som heter ard, samme type brukes i Midtøsten nå, forteller arkeologen.

Kokegrop og stolpehull

I tillegg har Sauvage og hans kolleger funnet rester av kokegroper og stolpehull, begge kan knyttes til gårdsaktiviteten. Spor etter gjerder og diverse staur og stolper som har stått rundt omkring er også avdekt.

Se vitenskapsmuseets egen video av utgravingene.

Gleder seg til å sjekke gravrøysa

Kokegrop og stolpehull finner arkeologene ganske ofte. Men det er sjelden at de finner slikt under leire. Det gjør det lettere å tidsbestemme gjenstandene.

– Vi regner med at kokegropene er fra de første århundrene før Kristus, sier Sauvage. Han mener at dette funnet gir Trondheims historie et nytt perspektiv.

– Det har vært kjent at det er har vært en historisk gård på Nidarnes før selve byen kom. At den har ligget i området ved Erkebispegården er vi ganske sikker på. Men vi har ikke visst nøyaktig hvor gården har vært før det, sier arkeologen, som mener de har påvist den eldste gården i byen.

Framover skal arkeologene undersøke gravrøysa i området.

– Da håper jeg å finne begravelsen til en tidligere innbygger i Trondheim. Vi tror dette er en periode hvor kremasjon var gravskikk i Norge. Så jeg håper å finne gravgaver og gjenstander, sier en spent arkeolog.

Video fra Trøndelag

Håper å få åpnet elva i løpet av kvelden.
Slik gikk det med Mette Vollan i uværet.
Skiheisen i Vintervannskleiva åpen igjen.