Leter etter mystisk gravkammer

Noen hundre meter fra Nidarosdomen, ved Prinsens gate i Trondheim, skal det bygges ei ny katolsk kirke. Men før byggingen kan begynne, skal arkeologer fra NTNU grave ut og dokumentere kulturrester som fylkeskommunen påviste i fjor.

– Dette et veldig spennende område, siden det ligger omtrent 100 meter fra domkirka og erkebispegården, sier prosjektleder for utgravingene, Raymond Sauvage, til NRK.

• Les også: Fant romersk gull på et jorde i Melhus

Kan være et større gravfelt

Arkeologene vet at både domkirka og erkebispegården står på leire fra et ras i det første århundret etter Kristus.

– Da fylkeskommunen var her, gravde de bort leirraset og kom ned til overflaten som var der før raset gikk. Da påviste de blant annet det som ser ut til å være ei gravrøys, og kanskje noe som har vært en del av et større gravfelt, sier Sauvage.

• Les også: Arkeologer graver på Torvet

Fylkeskommunen så at gravrøysa var helt forseglet, og at steinene hadde blitt tatt av raset.

– Så det har nok vært en dramatisk hendelse, sier han.

Det ble også funnet spor etter en åker, som også hadde blitt dekt av dette raset.

– Under den åkeren kan det være enda eldre spor. Dette er snacks for oss, sier Sauvage.

Arkeologene har også forhåpninger om hva som er oppå raset, siden folk begynte å ta i bruk området til jordbruk igjen, etter det gikk.

– Her har det vært dyrket fra romertida og oppover, og er vi heldig, finner vi noen rester fra det også. Da ser vi hele historikken, sier arkeologen.

• Les også: Arkeologisk funn i Grong

Har ventet lenge på ny kirke

Da Den katolske kirke i Trondheim søkte om rivningstillatelse i 1994, gikk det lett for seg.

– Noen år senere får vi ikke lov til å grave noen steder, før arkeologene har bestemt hvor de vil grave, sier Egil Mogstad i Den katolske kirke til NRK.

Mogstad har forståelse for at arkeologene må gjøre sin jobb før ei ny kirke kan komme på plass, men bygget har vært ønsket i lang tid.

– Den gamle kirka hadde plass til rundt 180 personer, og den nye skal romme opptil 500. Vi har hatt store plassproblemer, sier Mogstad.

Haster med å få opp grava

Selv om det kan være mange kulturminner i jorda hvor kirka skal bygges, er det gravkammeret arkeologene knytter mest spenning til.

– Den største delen av ressursene våre er lagt ned for å undersøke den, sier Sauvage.

• Les også: Fant igjen forlovelsesring etter 35 år

Forskerne er bekymret for at grava skal forringes, i og med at den ble åpnet i fjor da fylkeskommunen var på plass.

– Da kom det luft til der hvor leira har forseglet i snart 2000 år, og det kan sette i gang en prosess som fører til at materialene brytes ned. Derfor kan det haste med å få tatt opp det som er der, og få sikret det, sier han.

Bruker gravemaskin

Mange forbinder kanskje arkeologi med små børster og spader som man pusser med, men det første spadetaket ved Nidarosdomen blir med gravemaskin.

– Gravemaskinen, som er på 20 tonn, blir primær-hjelpemidlet vårt for å komme oss ned på de lagene vi skal undersøke. Man skal faktisk ikke undervurdere gravemaskin, for den kan være veldig nøye, sier han.

• Les også: Gamle funn må frem

Arbeiderne på stedet har stukket ut grensene for de områdene det skal graves i, og det gjøres med en landmåler-GPS som har centimeters nøyaktighet.

– Vi kommer til å grave akkurat der hvor funnene skal være, og da holder vi oss innenfor dette arealet, sier han.

Deretter skal både gangvei og gressplen fjernes, før de etter hvert kommer ned til rester fra 1800-tallet.

– Etter det kommer vi til leirraset, og så til gravrøysa, sier han.

• Les også: Fant mynt fra 1200-tallet

Tørr ikke si når grava åpnes

– Når tror du dere avdekker gravkammer-mysteriet?

– Vi skal holde på her i fem uker, og kanskje etter to til tre uker vet vi litt mer om hvordan den ser ut. Men akkurat når den blir åpnet, det tørr jeg ikke si, sier han.