Hopp til innhold

Fagfolk krangler om hva som er det beste for transungdom

De som vil hjelpe transpersoner er helt uenige om hvordan barn og unge skal få den beste behandlingen. Helsedirektoratet vil ikke si hvem som har rett.

Transflagget malt i håndflata til en person på rosa bakgrunn.

STOR UENIGHET: De to aktørene som starter opp hormonbehandling til transbarn og transungdom i Norge er uenige i hva som er riktig å gjøre.

Illustrasjon: Colourbox

Rundt 100 ja? Tenk deg det. Det er helt utrolig, sier Anne Wæhre.

Hun leder teamet ved Rikshospitalet som behandler unge transpersoner.

Overlegen har nettopp fått høre at Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) ga 100 ungdommer og voksne kjønnsbekreftende hormoner i fjor. Noen var nye pasienter, andre har de fulgt opp over år.

– Og dette synes myndighetene er greit. Det er rystende, men ikke overraskende for oss, sier Wæhre.

Ingun Wik ved HKS sier dette om måten Rikshospitalet driver på:

– De sykeliggjør mennesker med kjønnsinkongruens.

Hver sin virkelighet

HKS og den nasjonale behandlingstjenesten ved Rikshospitalet er de to store aktørene som starter opp med medisinsk behandling til nordmenn med kjønnsinkongruens. Det er snakk om to typer medisiner:

Pubertetsblokkere gis transbarn for å stoppe kroppen fra å gå inn i uønsket pubertet. Kjønnsbekreftende hormoner har derimot en aldersgrense på 16 år. Transfeminine får østrogen. Transmaskuline får testosteron.

Rikshospitalet tar imot folk fra hele landet. HKS er underlagt Oslo kommune, og tar imot folk under 30 år som bor der. Her er noe av det som skiller aktørene:

Oppstart:

  • Rikshospitalet mener de er de eneste som kan starte opp med medisinsk behandling i Norge.
  • HKS mener de og flere andre med faglig kompetanse kan gjøre det.

Psykiatrisk utredning:

  • Rikshospitalet krever grundig psykiatrisk vurdering før de gir medisiner.
  • HKS krever det ikke, men tilbyr det eller henviser videre hvis de mener det trengs.

Bivirkninger:

  • Rikshospitalet er bekymret for at pubertetsblokkere kan ha ukjente bivirkninger.
  • HKS mener pubertetsblokkere gir en tenkepause som er trygg under tett medisinsk oppfølging.

Reversibel vs. irreversibel:

  • Rikshospitalet mener behandling med kjønnsbekreftende hormoner er irreversibel.
  • HKS mener behandling med kjønnsbekreftende hormoner er helt eller delvis reversibel.

Begge aktører mener de gjør det riktige og beste for pasientene.

Det er mer enn bare en faglig uenighet om enkeltspørsmål. Det er mer en total uenighet i måten å betrakte virkeligheten på, sier barnelege og forsker i Folkehelseinstituttet, Pål Surén.

Les også: Sverige har strammet inn behandling til unge transpersoner. I Norge går vi motsatt vei

Overlege Anne Wæhre ved teamet for kjønnsidentitetsutredninger av unge (KID-Teamet) ved Rikshospitalet.
Overlege Anne Wæhre ved teamet for kjønnsidentitetsutredninger av unge (KID-Teamet) ved Rikshospitalet.

Krass kritikk

I 2020 kom Helsedirektoratet med en nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens. I praksis er det en klar anbefaling. Den slår fast at det skal bli lettere å få kjønnsbekreftende behandling, blant annet ved at flere tilbud skal etableres rundt i Norge.

Helsedirektoratets retningslinje fikk hard kritikk av Rikshospitalet, FHI og Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri. De mener retningslinjen er uforsvarlig.

Man har liberalisert tilgangen til en behandling som er irreversibel og har store konsekvenser, uten at man har kunnskapsgrunnlag for det. Det er i seg selv uforsvarlig, sier Surén i FHI.

Pål Surén fra FHI sitter i en sak med en mikrofon festet ved kinnet.

Pål Surén er barnelege og forsker i Folkehelseinstituttet.

Foto: Ned Alley / NTB

Statsforvalteren, som sjekker om helsevesenet driver lovlig, har prøvd å få svar på hvordan retningslinjen skal tolkes. I et brev til Rikshospitalet og HKS skriver de dette:

Vår erfaring er at ulike fagmiljøer tolker retningslinjen forskjellig, og bruker ulike og løsrevne deler av teksten i retningslinjen til å fremme eget faglige syn, eller overprøve andre fagmiljøers tolkning og medisinske praksis.

Brev fra Statsforvalteren i Oslo og Viken

Tar imot avviste ungdommer

Ingun Wik ved HKS mener Rikshospitalet er uforsvarlig restriktiv.

Hun understreker at det å være trans ikke er en psykiatrisk diagnose, og er svært kritisk til å kreve psykiatrisk kartlegging før medisinsk behandling.

Portrettbilde av Ingun Wik ved HKS (helsestasjon for kjønn og seksualitet)

Ingun Wik er avdelingsleder ved den kommunale helsestasjonen Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo.

Foto: Clara Wik

– Det kan føre til at transpersoner må stå i flere år på utredning og får avslag fordi de har diagnoser som ADHD, angst og depresjon. I mellomtiden er det mange som faller ut av skole og arbeidsliv og utvikler psykisk uhelse.

Wik sier HKS gjør utredninger i tverrfaglige team med endokrinolog, professor, familieterapeuter, psykologspesialister, helsesykepleiere og vernepleiere. Hun påpeker at alle har spesialisering innen sexologi og transhelse.

Seks av ti pasienter som kommer til HKS for helsehjelp har vært avvist på Rikshospitalet, ifølge Wik.

– Og noen kommer til oss fordi de ikke ønsker seg dit. De er redde for at de ikke skal få riktig hjelp eller dårlig behandling.

Psykiatrisk/psykologisk utredning er ikke en betingelse for å tilby kjønnsbekreftende behandling.

Helsedirektoratets retningslinje

Wæhre ved Rikshospitalet er tydelig på at de er strengere enn den nasjonale retningslinjen.

Vi tenker at retningslinjen ikke er faglig forsvarlig, og forholder oss dermed ikke til at det ikke er behov for psykiatrisk vurdering.

Wæhre sier at over to tredeler av transpersonene som kommer til dem har alvorlige psykiske plager som krever oppfølging.

Anne wæhre tegner

Anne Wæhre jobber ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet og leder teamet som jobber med barn og unge.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

Anbefaling ikke regel

Et av spørsmålene det krangles om, er hvem som skal gi medisinsk behandling til barn og unge med kjønnsinkongruens.

I retningslinjen fra Helsedirektoratet står det at rådgivende og støttende samtaler er det viktigste tiltaket til de under 18 år. Hvis det vurderes annen kjønnsbekreftende behandling «krever det henvisning til spesialisthelsetjenesten».

HKS følger altså ikke denne ordlyden.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har konkludert med at retningslinjen sier det bare er Rikshospitalet som kan forskrive oppstart av hormonbehandling.

De viser til en annen del av retningslinjen:

Oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversible hormonbehandlinger til personer under 18 år, gis ved nasjonal behandlingstjeneste inntil det er bygget opp kompetanse ved regionale sentre.

UTDRAG FRA HELSEDIREKTORATETS RETNINGSLINJE

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen, sitter med ansvaret for retningslinjen som kom i 2020.

Han påpeker at den er en anbefaling, ikke en lovtekst.

Vi kan ikke si at det er forbudt at andre aktører initierer denne typen behandling. Men vi har en klar anbefaling om at det er nasjonal behandlingstjeneste som bør gjøre det.

Johan Torgersen, med skjorte og dressjakke

Johan Georg Torgersen er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Foto: Finn Oluf Nyquist / Helsedirektoratet

Skal foresatte godkjenne?

Barn under 16 skal ikke tilbys kjønnsbekreftende hormoner, står det i retningslinjen.

Noe som skiller aktørene, er holdningen til selvbestemmelse for transungdom fra 16 til 18. I retningslinjen står det:

...hormonbehandling av ungdom mellom 16 og 18 år som vurderes til å gi irreversible forandringer vil kreve samtykke fra foreldre/foresatte

UTDRAG FRA HELSEDIREKTORATETS RETNINGSLINJE

Det som er avgjørende, er altså hvorvidt behandlingen er reversibel eller ikke.

Rikshospitalet mener behandling med kjønnsbekreftende hormoner er irreversibel. At en transgutt etter to år har fått varig mørkere stemme og skjeggvekst, og at en transjente for eksempel får større bryster.

HKS mener behandlingen er helt eller delvis reversibel. Det fordi bryster kan opereres vekk, hår kan fjernes med laser og stemmen kan trenes hos logoped.

– Det er bare en større klitoris som ikke vil kunne gå tilbake. Og det vil jo kunne gi større nytelse, sier Wik.

HKS anbefaler at foresatte alltid samtykker til at transungdom skal starte på medisiner.

– Men hvis det er fare for liv og helse, og foreldre er helt imot oppstart, og vi har kartlagt, utforsket og tatt en tverrfaglig diskusjon, kan vi starte opp uten foreldrenes samtykke, sier Wik.

Hun sier de aldri har startet opp hormonbehandling til transungdom under 18 uten foresattes samtykke, men at de har fortsatt behandling uten godkjenning i tilfeller hvor en ungdom selv har begynt med medisiner kjøpt på nett.

Helsedirektoratet vil ikke gi et klart svar på om behandling med kjønnshormoner er reversible eller ikke, og henviser til fagmiljøene.

Svarer ikke på hvem som har rett

Jeg synes det er ugreit at det er så stor variasjon, sier divisjonsdirektør Torgersen i Helsedirektoratet.

Fagfolk er rykende uenige om hva som står i retningslinjen. Hva sier det om retningslinjen som dere har laget?

Det sier at den kan tolkes på ulike måter.

Hvem andre enn dere er det som skal skjære gjennom og si: Dette er den beste behandlingen vi kan gi unge transpersoner i Norge?

Jeg tror ikke vi skal skjære gjennom.

Så dere vil ikke si hvordan det skal være?

Ja, det er vår tilnærming, sier Torgersen.

Nå vil han imidlertid be om begrunnelse fra fagmiljøene på hvorfor de gjør som de gjør.

Også interesseorganisasjonene er uenige

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) har jobbet for personer med kjønnsinkongruens sine rettigheter og bedre behandling siden 2000.

Vi opplever at det er veldig steile fronter. Det er harde ord som blir slengt ut. Man blir ofte stemplet som det ene eller andre, sier styremedlem Mikael Scott Bjerkeli.

Jeg tror alle ønsker det beste. Det er bare så stor uenighet om hva det er.

Mikael Scott Bjerkeli er styremedlem i Harry Benjamin ressurssenter som er en organisasjon for personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer.

Mikael Scott Bjerkeli i HBRS mener fagfolk bør ta seg god tid før de gir kjønnsbekreftende medisiner.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

HBRS ønsker å utvide det nasjonale tilbudet til to sykehus i Norge, og at disse skal ta seg av all medisinsk behandling. Men de vil at pasientene primært skal få hjelp til å utforske identiteten sin uten medisiner nærmere der de bor.

De mener det ikke skal være for lett å få medisiner, fordi det er blitt mer komplisert de siste årene og finnes for lite god forskning og klinisk erfaring.

– Hva er det logiske? Raskt gi behandling som kan gi store konsekvenser, eller skynde seg sakte? Vi sier de bør skynde seg sakte, sier Bjerkeli.

– Hormoner og andre medisiner må gis så tidlig som mulig for å minske risikoen for unødvendig psykisk press og fysisk utvikling som ellers må reverseres senere, sier Isak Bradley, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Isak Bradley, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), står foran en rosa vegg med en påmalt oransje og hvit enhjørning.

Isak Bradley i PKI mener det skal bli enklere på få kjønnsbekreftende behandling i Norge.

Foto: Privat

PKI synes det er alvorlig at Rikshospitalet er det eneste nasjonale tilbudet, og at de ikke følger retningslinjen. Ifølge Bradley må det etableres sentre i alle fylker som kan gi medisiner til transpersoner:

– Det skumleste er at vi kan miste liv, fordi de ikke får behandlingen de må ha på det tidspunktet de har behov for den.

Ifølge Folkehelseinstituttet finnes ikke forskning som viser at selvmordsfaren blir større eller mindre med eller uten medisinsk behandling.

– Jeg forstår fagfolk er redde for bivirkninger – men dette har de sagt i mange år. Ta ansvar da, og gjør forskningen, sier Bradley.

Flere forskningsprosjekter er i gang. Blant annet på Rikshospitalet.

Mer om tematikken? Se Folkeopplysningen:

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Gjerne skriv til oss!

Tidligere har vi skrevet saker om blant annet fagfolk som krangler om hva som er best behandling for transpersonerestetisk tannbehandling, norske kostråd og p-gelé for menn.

Siste fra Trøndelag