Slik vil de finne nazistenes skjulte ofre i en av Norges mest kjente skoger

Høyt der oppe, like over tretoppene, flyr en enslig drone. Selv om den teknologiske dingsen er relativt liten, så har den likevel en stor og viktig oppgave foran seg:

Nemlig å kartlegge den trønderske skogbunnen i håp om å finne døde kropper.

For disse ukjente menneskene har vært savnet i 80 år. Helt siden tyskernes brutale henrettelser i Falstadskogen i Levanger kommune under andre verdenskrig.

– De døde fortjener å bli funnet, sier forsker Kristoffer Eliassen Grini.

Basert på historisk forskning, regner eksperter med at rundt 220–300 fanger ble henrettet her. Hittil er kun 88 kropper funnet. I tillegg har tyskere i avhør fortalt at det ble gravd opp rundt 30 lik like før frigjøringen var et faktum. Disse ble lastet i en båt og senket et sted i Trondheimsfjorden.

Men om man legger disse tallene til grunn, har man et regnestykke som ikke går opp.

Grusomme henrettelser

– Det mangler fortsatt kropper. Derfor vil vi avklare om det finnes graver i skogen vi ikke kjenner til. Vi har en moralsk plikt i å finne dem, sier Marek E. Jasinski til NRK.

Jasinski er professor i arkeologi og kulturminnestudier ved NTNU. Hos Falstadsenteret er han involvert i forskningsprosjekt som fokuserer på krig og konflikt som kulturfenomen.

Under andre verdenskrig ble Falstad brukt som fangeleir av det tyske sikkerhetspolitiet. Her skal mer enn 4200 fanger ha oppholdt seg. Både norske og utenlandske.

– Skogen er en viktig del av Falstadhistorien. Her foregikk det grusomme henrettelser i løpet av krigen. Det å finne likene har en historisk dimensjon, men det er den menneskelige dimensjonen som er den viktigste, sier professoren.

Jasinski sier det å finne skjulte graver i slike skogsområder, er noe av det aller vanskeligste. Verre enn i andre typer landskap.

Her håper blant andre dronepilot Atilla Haugen å kunne bidra.

– Spennende

Dronen, som allerede er i gang med å finkjemme Falstadskogen, har påmontert en lasersensor. Den skal være kraftig nok til å «se» gjennom vegetasjonen og gi svært detaljerte bilder av bakken.

– Litt av utfordringen er at denne teknologien gir en såpass god oppløsning, så det kan være vanskelig å se hva som er naturlig og ikke i datasettet vårt. Selv ei lita kongle vil dukke opp. Og da må vi klare å skille mellom ulike ting, sier Haugen.

Ved å studere gamle graver, trener de opp en kunstig intelligens til å gjenkjenne potensielle nye. For dronepiloten er dette en helt ny arbeidsoppgave.

– Jeg er veldig spent på om vi finner ukjente graver, sier Haugen.

En verdig avslutning

Kristoffer Eliassen Grini er forsker ved Falstadsenteret. Han sier det å gjøre funn ville betydd mye for mange. Det er fremdeles veldig uvisst hvem og hvor mange som kan være begravd i skogen.

Forskeren sier det er flere aspekter ved å oppdage ukjente graver. Det ene er å utvikle en metode som fungerer, mens det andre er å gi pårørende svar og avslutning.

I dag er skogen et fredet minnested. Selv om andre verdenskrig er historie, betyr ikke det at man skal la ting ligge, sier Grini.

Han forteller videre at det å finne levninger etter krigsforbrytelser har blitt veldig aktuelt med tanke på det som foregår i Ukraina akkurat nå. Dette er noe forskere og folk i hele Europa er opptatt av.

I ukene som kommer vil analysene av dataen fra skogbunnen i Levanger starte. Det kommer til å ta tid, men forhåpentligvis vil bildene etter hvert kunne avsløre mer om det som befinner seg under det mosedekte, historiske landskapet.