Hannah Ryggen-verk stilles for første gang ut i berømt herregård

Tekstilkunstneren Hannah Ryggen (1894-1970) regnes som en av de mest vesentlige kunstnerne i Norge.

Kunstneren satte ofte søkelyset på storpolitikk og urett gjennom kunstverkene sine, men Ryggen hadde flere sider.

Nå stilles det ut et verk som ikke er vist på mange år, og som er en hyllest til våren og nærmiljøet rundt henne der hun levde.

Teppet har fått plass i den historisk berømte storgården Austråttborgen på Ørland i Trøndelag. Nettopp borgen er også er en del av selve motivet i kunstverket.

– Hannah Ryggen var veldig glad i Ørlandet. I fuglelivet, lyder, planter, fjellet. Hun hadde en svært velutviklet empati for omgivelsene, sier konservator ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Solveig Lønmo.

Ryggen levde mye av livet sitt på Ørlandet, men det er første gang verket «Vår Ørland» vises i Austråttborgen.

Brukte materialer fra nærmiljøet

– Det ville nok vært litt spesielt for Ryggen at kunsten hennes blir vist i borgen. Bildet er ikke så veldig stort, men det er veldig vakkert, sier Lønmo.

Hannah Ryggen brukte mye av fargen potteblå i bildene sine. Det er en farge som hun fikk fram ved hjelp av å bruke blant annet urin.

– Hun la mye arbeid i de detaljerte motivene sine, og billedvev som teknikk, er svært tidkrevende. Fagen potteblå, der urin er det som binder den blå plantefargen til ulla, var hennes favoritt. Teppene består av materialer funnet i naturen, og er slik biter av Ørland, sier Lønmo.

Bildet «Vår Ørland» henger i den store salen inne på Austråttborgen hvor Fru Inger av Austråt kanskje er den mest kjente eieren av borgen.

Selve Austråttborgen er også med på teppet.

– Det er veldig stas, fordi det er første gang et Hannah Ryggen-teppe henger her i Austråttborgen. Hannah Ryggen var veldig nært knyttet til Ørlandet som er stedet hun flyttet til på 1920- tallet på grunn av kjærligheten til mannen Hans Ryggen. Her gjorde hun plassen til sin, gjennom kunsten, sier Lønmo.

Del av triennale

Ryggen regnes som en av de fremste kunstnerne i Norge.

Da regjeringskvartalet ble utsatt for terror 22. juli 2011, ble teppet «Vi lever på en stjerne» ødelagt.

Prosessen med å reparere det, fikk en ekstra dimensjon fordi bildet var et symbol på fred og kjærlighet.

Nå er det altså en annen side av Ryggen som vises fram.

Utstillingen i Austråttborgen er siste ledd i en Hannah Ryggen-triennale som heter Anti-monument.

Det vil si en utstilling av verk fra henne, på tre ulike plasser, til tre ulike tider. Det vises også kunst fra samtidskunstnere som er inspirert av henne.

Triennalen startet på Gråmølna i Trondheim i mars.

Utstillingen i Austråttborgen er Anti-monument III og varer til august.

Mange av de store kunstverkene til Ryggen oppbevares og stilles ut ved Nasjonalmuseet i Oslo.

Men mesteparten av Hannah Ryggen sine verk er hos Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim.

Bildet «Vår Ørland» fra 1956 er en av disse.

– Dette er det året Ryggen flytta fra Ørlandet til Trondheim faktisk. Mannen hennes døde dette året. Men hun var stadig tilbake i huset sitt og hagen sin og jobbet. Trådene hennes til hjemstedet holdt seg også utover i femti og sekstitallet. Jeg ser på dette teppet som en kjærlighetserklæring til Ørlandet, sier Lønmo.

Lånte bort bilde av vipe

I «Vår Ørland» er fire viper sentrale i motivet.

Også tidligere har Ryggen vevd viper inn i teppene sine.

I høst lånte Nasjonalmuseet ut bildet «Vipa på Ørlandet» én dag til Ørland kommune.

Dette var første gang teppet fikk komme tilbake til hjemkommunen.

– Billedteppet vi nå viser er beslektet med dette, men motivet er større og mer innholdsrikt, sier Lønmo.

Hannah Ryggen var født i 1894 og bildene av vipene er vevd på 50-tallet.

På den tid var vipa en vanlig fugl.

– Mange av de litt eldre innbyggerne i kommunen forteller om hvordan de har vokst opp med vipa og at den var en veldig nær del av landskapet rundt dem, sier leder ved våtmarkssenteret i Ørland kommune, Audun Eriksen.

Ørlandet ligger ute ved kysten av Trøndelag og er et særlig viktig område for mange fuglearter.

I årets reviderte rødliste er arten vipe satt til kritisk truet i Norge.

Mye tyder på at vipe kanskje var ensbetydende med vår for Ryggen.

– Her ser vi at de representerer naturen som hun var så glad i. Hun vevde store hendelser som opprørte henne, og hun vevde også detaljer fra naturen som omga henne, forteller konservatoren.

Lønmo tror utstillingen i Austråttborgen vil være i Ryggen sin ånd.

– Ryggen var opptatt av at allmennheten skulle få se kunsten. Det hun vevde var så viktig og skulle være tilgjengelig for fremtidige generasjoner. Så det at Austråttborgen er åpen for alle i sommersesongen, gjør at teppet hennes får den funksjonen som hun ønsket vil jeg tro, sier Lønmo.