Hopp til innhold

«Alle» vil ha kunsten hennes, men Nasjonalmuseet har ikke tid til å låne den ut

Kunstneren Hannah Ryggen døde for nesten 50 år siden. Likevel er etterspørselen etter kunsten hennes stadig økende.

Hannah Ryggen foran vev

Hannah Ryggen fotografert under arbeidet med ett av kunstverkene sine.

Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Den norske billedkunstneren Hannah Ryggen gjør stor internasjonal suksess. Flere av Europas viktigste kunstmuseer og gallerier vil vise fram kunsten hennes nå, nesten 50 år etter at hun døde.

Årsaken er tematikken i kunsten hennes, som har et sterkt anti-fascistisk budskap. Det er særlig de siste årene at oppmerksomheten rundt henne har vokst.

– Hun er en av våre store på linje med Munch, sier museumsdirektør Åshild Adsen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum,

Hannah Ryggen selvportrett

Hannah Ryggens selvportrett.

Foto: Anders Sundet Solberg / Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Hylles internasjonalt

De siste par årene er kunstverkene hennes blitt hyllet i blant annet The New York Times, The Guardian, BBC og motemagasinet Vouge.

Nasjonalmuseet har totalt 16 kunstverk som Ryggen har lagd. Dette inkluderer noen skisser og mindre verk. På sine egne nettsider skriver museet «utlån er viktig for å dele kunstsamlingen med et størst mulig publikum, og for å inspirere til ny kunst og forskning både i nasjonalt og internasjonalt».

Likevel har Nasjonalmuseet avslått søknadene om utlån av kunsten hennes. Begrunnelsen var at de ikke hadde tid til å låne dem ut, og at kunsten måtte hvile.

Gru. Fra den spanske borgerkrigen

Gru er ett av hennes mest kjente verk, og er i samlingen til Nasjonalmuseet.

Foto: Hannah Ryggen/Nasjonalmuseet / BONO

Skal flytte

Ett av museene som har søkt om å få låne Ryggens kunst, er det anerkjente Modern Art Oxford. De sendte lånesøknaden sin i 2016. Da svarte Nasjonalmuseet at de ikke hadde tid til å låne ut verkene, fordi de skulle flytte.

Nasjonalmuseet flytter etter planen inn i nye lokaler i 2020, altså fire år etter at søknaden ble levert.

– Et utlån av et sårbart og uerstattelig kunstverk er alltid krevende. Når Nasjonalmuseet er i den ekstraordinære situasjonen med å ferdigstille og gjøre i stand Nordens største kunstmuseum, er det ekstra krevende å gjøre det som skal til for å gjennomføre et lån på en trygg og god måte, sier kommunikasjonssjef i Nasjonalmuseet Eirik Kydland.

Kydland opplyser også til NRK at verkene er spesielt sårbare, og at verkene de siste årene har vært stilt ut i Malmø, Madrid og Documenta, og at de skal opp på veggen i Nasjonalmuseets nye bygg neste år.

6. oktober av Hannah Ryggen

Verket «6. oktober» hvor man blant annet ser Hitler sveve øverst i hjørnet. Billedveven ble lagd i 1949, og er over fire meter bredt.

Foto: Anders Sundet Solberg / Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Trondheim og Bergen lånte ut

I tillegg til Nasjonalmuseet har både Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim og KODE i Bergen verk av Ryggen. Begge to kom Modern Art Oxford til unnsetning, og lånte ut verker.

– Så ble det jo en utstilling som ble omtalt da i New York Times og The Guardian og fikk topp anmeldelser. Så vi ser jo at vi når et helt annet, og mye større, publikum med dette utlånet, sier museumsdirektør Åshild Adsen ved Nordenfjeldske til NRK.

På Nordenfjeldske har de en fast Hannah Ryggen-utstilling, og det var fra denne flesteparten av verkene kom fra.

Begge museene i Trondheim og Bergen har i omtrent 11 millioner kroner i årlig budsjett. Nasjonalmuseet har til sammenlikning rundt en halv milliard.

Åshild Adsen

Åshild Adsen er direktør ved Nordenfjeldske.

Foto: Katie Kulseng / Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Glemte å si fra om avgjørelsen

Blant de andre museene som har søkt om å låne kunst fra Nasjonalmuseet er tyske Schirn Kunsthalle. De søkte om å få låne i 2017, og utstillingen skal være nå i høst.

Åtte måneder etter at Nasjonalmuseet mottok søknaden bestemte de seg for å låne ut ett av verkene til Ryggen, men de glemte å si fra til Schirn.

– Det er flaut å innrømme dette, den var en ren kommunikasjonssvikt, sier kommunikasjonssjef Kydland.

Feilen ble oppdaget, og det er nå klart at billedveven blir sendt til Tyskland til høsten.

Merknad. I en tidligere versjon av saken stod det at verkene som ble sendt fra Nordenfjeldske kom fra Hannah Ryggen-senteret. Det stemmer ikke, de kommer fra den faste utstillingen deres.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober