– Til og med min kone har hatt problemer med å få komme inn på atelieret

– Dette har jeg hatt som en hemmelighet for meg selv. Men nå kan folk komme og se hva jeg har drømt, hva jeg har tenkt på og hva jeg har gjort for å vise det heroiske folkets liv, sier kunstner Karl Erik Harr.

De han kaller for et heroisk folk, er forfedrene til mange nordmenn langs kysten.

– Jeg syns dette er altfor lite eksponert. Jeg har barnebarn selv, og de vet jo ikke noe særlig om dette her, sier Harr.

Drahjelp av forfatter

Harr mener det er på høy tid hverdagen til de som levde og slet for å overleve langs norskekysten blir bedre kjent.

Forfatteren Johan Bojer er en av dem som har beskrevet i detalj hvordan dagene kunne være for de som måtte forlate kone og barn i månedsvis, for å søke lykken på sjøen.

Fra januar til april var fiske etter skrei i Lofoten i Nordland en bærebjelke i tilværelsen for svært mange familier helt fra Midt-Norge og hele veien nordover.

Slik var det i Norge i flere hundre år.

Og når mennene dro, måtte kvinnene ta seg av heimene, husdyrene og gårdene alene.

– Det var kvinnfolkene som styrte når mennene var borte, sier Harr.

I de helt ferske maleriene bruker Harr mye tid på å formidle hele denne delen av norgeshistorien.

Et ønskeoppdrag for Harr

Museet Kystens Arv i Trøndelag har et av landets største samlinger av gamle, tradisjonelle trebåter.

Mange av båtene har vært brukt til den lange reisen mellom Trøndelag og Lofoten.

I år er det 150 år siden Johan Bojer ble født, og museet spurte Harr i fjor om han ønsket å stille ut bilder ved museet i jubileumsåret til Bojer.

– Endelig fikk jeg sjansen til å lage det jeg hadde mest lyst til. Nemlig det store dramaet om vår egen fortid her oppe herfra og nordover. Det er rett og slett et ønskeoppdrag, sier Harr.

Utstillingen har fått navnet «Folk ved sjøen – Hommage á Johan Bojer».

Kunstneren har brukt mye tid på å gjøre bildene autentiske. De stemmer med historien og virkeligheten.

– Han greier å skape en forståelse med det han uttrykker i sine malerier som er vanskelig å få til ellers. Ikke at det er bare riktig, men de skaper et bilde av livet som gjør at vi klarer å forstå mer av hvordan det var, sier direktør ved Museet Kystens Arv, Sverre Løvli.

Født i Kvæfjord

Harr er født i Kvæfjord i Troms 1940 og vokst opp i Harstad.

Han er både maler, tegner, grafiker, illustratør, kunstskribent og samfunnskritiker.

Nå bor han både i Oslo og på Kjerringøy i Nordland.

Løvli mener bakgrunnen til Harr har mye å si for at bildene er blitt såpass uttrykksfulle som de er.

– Det vi og Harr viser, er fram til 1920, da begynte motorbåten å ta mer over. Det er ikke så lenge siden. Det er hundre år siden. Og det livet de hadde da, sammenlignet med det vi har i dag, vi klarer nesten ikke å forstå det. Det er en helt annen historie, sier Løvli.

Han mener det er viktig at hverdagen til forfedrene langs kysten blir formidlet husket.

– Den er ingen selvfølge i seg selv. Kysthistorie er kanskje underfortalt i forhold til bondekulturen i den norske historia. Det var et hardt liv, ikke bare for de som var der. Men også for de som var igjen hjemme.

Båter vegg i vegg med malerier

Harr sine bilder er nå utstilt vegg i vegg med museet sine båter.

Kunstneren mener dette er som at bildene hans kommer heim.

– Det fineste museet jeg vet er Nikolai Astrups sitt hjem på vestlandet. Og for eksempel Espolin Johnsons museum i Lofoten. Små museer som du kan ha gleden av å være i og komme nært tingene. Og nå vil jeg lage dette museet her ute på Rissa til et sånt intimmuseum hvor man kan gå og se på disse bildene i sommer, sier Harr.

Gunhild Rikstad er en av dem som har vært og sett på utstillingen av både båter og malerier.

– Jeg kjenner igjen fortellingene til Bojer med Den siste viking, og det syns jeg var kjempefint. Boka kom liksom tilbake til meg, og fortellingene. Det var artig å se, og jeg får lyst til å lese den en gang til, sier Rikstad.