Ungene ved Sannan barnehage i Steinkjer har i flere dager vært opptatt av å lage gaver til mødrene sine. Barna klipper og stempler kort mens de gleder seg til å feire med kake.
– Jeg tror mamma kommer til å gi meg en morsdagsgave, forteller fem år gamle Sara Elisabeth Røe.
Fra minnestund til kjøpefest
I 1908 markerte amerikanske Anna Jarvis den første morsdagen ved å holde seremonier i to kirker.
Konseptet ble populært, og i 1914 erklærte president Woodrow Wilson den første nasjonale morsdagen. Siden da har de diskré seremoniene vokst til å bli en global kjøpefest.
Kommersialisert markering
Forfatter og foredragsholder Birger Sivertsen er lite begeistret for det han betegner som en gjennomkommersialisert markering.
– Hadde det ikke vært for handelsstanden, ville ikke morsdag eksistert i dag. Se bare på hva de har gjort med jul og valentinsdagen. Det var også handelsstanden som innførte halloween i Norge, sier Birger Sivertsen til NRK.no.
Mamma må ikke bli trist
Ungene i Sannan barnehage bryr seg ikke om kommersialiseringa, sosiokulturelle fenomener og Woodrow Wilson.
De lager presangene selv, og er mest opptatt av hvordan mammaene vil reagere. Ungene har også tenkt over hva som skjer hvis mamma ikke får gave.
– Det blir så trist det, sier fire år gamle Sinachi Bikila.
– Det er best å lage kort, for da kan hun ha det for alltid, legger Henrik Moe til.
Arrestert for fredsforstyrrelse
Anna Jarvis ville vært enig. I senere år irriterte hun seg over folk som kjøpte ferdiglagde morsdagskort.
Hun mente de var for late til å lage noe personlig. I 1948 protesterte hun ved en morsdagsfeiring i New York, og ble arrestert for fredsforstyrrelse.
I år faller morsdag, fastelavn og valentinsdag på samme søndag. , blir dama og typen prioritert over mamma.
