Detaljerte beskrivelser viser hvordan egypterne balsamerte sine mumier

De har vært perfekt bevarte i tusenvis av år. Ansiktstrekkene er fremdeles synlige den dag i dag. Vi snakker så klart om de egyptiske mumiene.

Dette var en åndelig prosess og gamle tekster viser at den tok 70 dager å gjennomføre.

Og nå har forskere oppdaget hemmeligheten bak selve balsameringen: For egypterne visste hva de gjorde – hvordan de skulle hindre kjøtt i å råtne, og alt skal ha med en nøye utvalgt oppskrift å gjøre.

Fra rester i urner og krukker av keramikk, i et gammelt verksted, har forskere klart å analysere hva de inneholder. Og resultatene har gitt ny innsikt.

Enda mer overraskende skal det være at man nå også vet hvilke stoffer som ble benyttet til de ulike delene av kroppen.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Fant eldgamle bruksanvisninger

Oppdagelsen er delvis takket være restene i disse urnene. De ble undersøkt ved hjelp av biomolekylære teknikker. Hele 31 eksemplarer er studert.

Men ikke bare innholdet var avgjørende. For i tillegg skal man ha funnet både navn på innholdet samt beskrivelser av bruk.

– Vi har vært kjent med disse navnene siden de gamle egyptiske skriftene ble dechiffrert. Men fram til nå har det bare vært mulig å gjette hvilke navn som representerer de ulike stoffene.

Det sier arkeolog Susanne Beck ved Universitetet i Tübingen i Tyskland i en pressemelding.

Resultatene og innholdet skal ha overrasket forskerne.

Trodde det var myrra og røkelse

– Stoffet, som av de gamle egypterne ble merket med navnet «antiu», har lenge blitt oversatt til myrra eller røkelse. Men nå har vi funnet at dette faktisk er en blanding av forskjellige ingredienser.

Det forteller arkeolog Maxime Rageot.

Og innholdet skal være en blanding av ulike naturlige oljer, einer, tjære, animalsk fett og harpiks.

I tillegg skal detaljerte beskrivelser ha forklart hvordan de ulike stoffene ble brukt. Disse inkluderte følgende forklaringer:

«Å bruke på hodet», «bandasjere eller balsamere med» og «å gjøre lukten behagelig».

Detaljerte beskrivelser

Åtte av de 31 urnene hadde instrukser om hvordan man skulle behandle de avdødes hoder. Her var harpiks fra pistasj og lakserolje to viktige ingredienser – ofte i en blanding av andre stoffer.

Animalsk fett skal blant annet ha blitt brukt for å håndtere lukten av de døde kroppene. I tillegg brukte man fettet sammen med bivoks for å behandle hudoverflaten. Dette skal visstnok ha foregått på den tredje dagen i prosessen.

Oljer fra planter og trær, samt tjære, skal ha blitt brukt for å behandle bandasjene som mumiene ble pakket inn i.

Og som om dette ikke var nok. Disse blandingene kan også si noe om den globale handelen på denne tiden.

Asia, Afrika og Europa

Forskerne fant at de ulike stoffene må ha kommet fra forskjellige steder i verden. Sederoljen har trolig kommet fra den østlige bredden av Middelhavet. I tillegg har man funnet spor av ingredienser fra Afrika og Sørøst-Asia.

Eksperter mener derfor at det ble lagt mye arbeid i å skaffe det spesifikke innholdet til balsameringen.

Forskerne ser ikke bort fra at dette kunne ha vært viktig i etableringen av globale handelsnettverk.

I tiden framover vil de fortsette å analysere innhold.

– Takket være inskripsjonene på urnene, vil vi i framtiden være i stand til å tolke vokabularet enda bedre. Dette er gammel egyptisk kjemi som vi fram til nå ikke har vært i stand til å tyde, sier arkeolog Philipp Stockhammer.

Sår tvil

Noen forskere advarer likevel om at disse ingrediensene i urnene kan ha endret seg over tid.

Noe som fører til at analysene ikke nødvendigvis er helt sikre.

Til Science sier Kate Fulcher, en kulturarvsforsker ved British Museum, følgende:

– Det er ingen som har gjort et kontrollert eksperiment, hvor man har sett hvordan harpiks eldes over 3000 år. Man vet ikke om stoffet blir forringet. Og da vet man ikke hvordan disse kjemiske forbindelsene ser ut etter all den tid.