Mener norske arbeidsplasser har et problem med ytringskulturen

– Det er trist, men det sier også noe om samfunnsdebatten vi har.

Det svarer Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord, på spørsmål om at toppledere sier sin mening først etter å ha sluttet i jobben.

Han viser til Steinar Madsen, som har vært medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket i mange år – fram til han gikk av med pensjon i høst.

Ikke lenge etterpå sto han fram i Dagens Medisin og argumenterte blant annet for legalisering av medisinsk cannabis.

Det var ikke tilfeldig at han ventet til pensjonisttilværelsen med å stå frem med meninga si.

– Jeg hadde risikert at folk ville blitt sinte på meg. Det har de vært flere ganger. Jeg tør vel å si at jeg har vært mer frittalende enn andre i statsforvaltningen, sier Madsen.

– Ingen tabbekvote

– Vi hører så mange historier om akkurat dette. At folk ikke tør å være ute i samfunnsdebatten. Det gjelder både offentlig og private ledere, sier Åmås i Fritt Ord.

– Jeg opplevde det selv da jeg hadde vært ett år i politikken som statssekretær. Så kom det en sentral leder i kulturlivet til meg etterpå, hun strålte da hun møtte meg på gata og sa: «Så fint å møte deg, nå kan jeg endelig si det jeg mener til deg».

Han beskriver den som polarisert, og legger til at det er lett å bli misforstått.

– Toppledere som gjerne skulle ha bidratt, ser også at en del som har gjort det har brent seg ganske kraftig. De har lite å gå på – ingen tabbekvote.

– Det er grunn til å skjønne situasjonen litt også, selv om det er trist.

Ikke alene

Den nylig pensjonerte fagdirektøren sier at han måtte følge visse spilleregler som ansatt i offentlig forvaltning. Hans rolle har vært å gi råd til politikere, men ikke å forstyrre det politiske arbeidet.

– Hadde det ikke vært bedre for offentligheten om du sa det da du tross alt var i posisjon?

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi har en stor gruppe dyktige mennesker som jobber med å redusere prisene på legemidler i Norge. Det å gå ut og si at arbeidet de gjør er unødvendig eller ikke burde vært slik, hadde vært å torpedere deres arbeid. Det skal man være forsiktig med, sier Madsen.

Han tror at han langt fra er alene om å holde tilbake meningene sine som leder.

– Spør du ledere i statsforvaltningen så vil de aller fleste gi uttrykk for de synspunktene jeg gir uttrykk for – at du har spilleregler du må følge, sier Madsen.

At han ventet til nå, mener Fritt Ord-direktøren sier mye om det faktiske problemet.

– Jeg tror dette med at ledere legger litt bånd på seg, er et utslag også av at vi har et problem med ytringskultur i det norske arbeidslivet. Forskning de siste ti år viser at utviklingen går feil veg også. Folk som sier ifra, vanlige ansatte, opplever mer av sanksjoner og represalier enn for ti år siden.

Han viser til forskning fra Fafo, som Fritt Ord har vært med på å starte og finansiere.

Åmås kaller rett og slett ytringskulturen i arbeidslivet for Norges viktigste ytringsfrihetsproblem.

– I ytringsfrihetsdebatter blir det gjerne de mest spektakulære som får oppmerksomhet. Det er koranbrenning og hat og trakassering på nett. Men det som angår aller flest mennesker, er nettopp det som handler om ytringskultur i arbeidslivet. Det er det folk føler på hver dag når de er på jobb.

Utfordrer NHO

Fritt Ord-direktøren har ei klar utfordring til NHO.

– Min mening over flere år har vært at partene i arbeidslivet ikke har tatt dette alvorlig. Det er ikke regler og lovverk som ikke er på plass. Det er selve kulturen, så nå må de ta noen initiativer for å sette søkelys på dette.

– At vi er tause ute i det offentlige rom er et tap for samfunnet og samfunnsutviklingen. Det er ikke tvil om at næringslivet sitter på viktige perspektiver som kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt.

Det sier Nina Melsom, direktør i arbeidsliv i NHO.

– Hvorfor tror du at en toppsjef ikke kan si noe før jobben er gjort?

– Nå er det sånn at mulighetene i lovverket absolutt er der. Dilemmaet er vel at vi ofte legger for store bånd på oss selv. Og et generelt inntrykk er kanskje at vi har for stort fokus på begrensningene i ytringsfriheten, mer enn verdien av å uttale oss.

Hun stiller spørsmål ved hva grunnene til det er.

– Det kan handle om instrukser, bedriftskultur, en frykt for at omdømmet til en bedrift blir skadet – og kanskje også en spenning på hva som kan tjene næringslivet på kort og lang sikt.

Hun tror også at mange næringslivsledere opplever det offentlige ordskiftet som tøft, og at flere frykter for å bli mistenkeliggjort og misforstått.

– Hva skal dere gjøre framover?

– Dette er et arbeid vi må gjøre sammen med de andre partene i ordskiftet, og innenfor trepartssamarbeidet.

Melsom viser også til at NHO har kurs, retningslinjer og et ambassadørprogram for å trygge næringslivet i å stille opp i det offentlige ordskiftet.

– Ser du selv fram til en dag å forlate toppstillinga og si det du mener?

– Jeg opplever at jeg har store muligheter til å si det jeg mener allerede i dag. Og det handler litt om å trene også. At vi alle bidrar til en faktabasert, god og respektfull debatt.