Norsk oppdrett øker importen av soya: – Bidrar til indirekte avskoging

– Det oppdrettsnæringen gjør, er å bidra til økt global etterspørsel etter den problematiske råvaren soya, sier Veera Mo.

Hun er faglig rådgiver for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender. Nå legger de frem en rapport som viser utviklingen av soya til fôr i norsk fiskeoppdrett og landbruk fra 2017 til og med 2020.

• Landbruket har redusert forbruket av soya med 18 prosent.
• Oppdrettsnæringen har økt forbruket betydelig – med 47 prosent.

Mener banebrytende avtale ikke holder

Framtiden i våre hender peker på flere alvorlige konsekvenser av soyaproduksjon:

Avskoging. Klimagassutslipp. Konflikter. Forurensing. Tap av uerstattelige arter.

Over 70 prosent av soyaen brukt til fôr i Norge i fjor, gikk til fiskefôr. Det viser den ferske rapporten som er basert på SSB-tall og spørreundersøkelser blant fôrselskaper. Mesteparten av soyaen kom fra Brasil.

Oppdrettsbransjen er fullt klar over konsekvensene soyaproduksjon kan ha.

Det er derfor de har tatt grep for å sikre at soyaen de kjøper er etisk og bærekraftig, fastslår Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Næringen har en god stund forpliktet seg til kun å importere soya som garantert ikke sørger for avskoging. I år ble avtalen utvidet. Nå har leverandørene forpliktet seg til ikke engang å levere avskogingssoya til andre. Regnskogfondet har roset norsk oppdrettsbransje for å være først i verden med en slik avtale.

– Det betyr at de ikke kan drive med bærekraft bare for min del, de må gjøre det for hele sitt virke. Her har havbruket gått foran på mange måter, sier Haram.

Men Framtiden i våre hender sier dette ikke er godt nok.

Handler om noe større

Årsaken til økningen av soyaimporten innen fiskeoppdrett, skyldes at næringen har vokst, forklarer Veera Mo.

– Den totale bruken av soya blir større når næringen stadig vokser. Jeg skjønner at de ikke kan kutte soya helt fra en dag til en annen. Men dette handler ikke bare om spesifikke leverandører og spesifikke leverandørkjeder. Det handler også om indirekte effekter de ikke nødvendigvis har kontroll over.

I tillegg til at oppdrettsnæringen øker etterspørselen av soya, påpeker hun at tiltakene de har gjort ikke minsker beslaget på vann og matjord i Brasil.

– De bidrar ikke nødvendigvis til direkte avskoging. Men høy etterspørsel bidrar til indirekte avskoging. Infrastruktur må bygges, kvegdrift må flyttes fra sine opprinnelige områder og sårbare økosystemer blir stadig mer presset, sier Mo.

Mener soya-nekt kan gjøre situasjonen verre i Brasil

Selv om Framtiden i våre hender slår alarm om økt soyaforbruk, påpeker Mo at det er noen aktører i oppdrett som gir henne håp. Hun vil trekke frem nettverket Salmon Group. De består av over 40 selskaper som allerede for to år siden kuttet brasiliansk soya helt fra fôret.

Haram i Sjømat Norge mener på sin side at situasjonen i Brasil kan bli verre hvis Framtiden i våre hender får det som de vil.

– Hvis vi i dag trekker oss helt ut fra Brasil, mister bøndene en viktig kjøper av produktet sitt. I Norge er vi ganske flinke på å sette bærekraft høyt, og det er noe vi alle vet har vært krevende i Brasil de siste årene. Da mister vi også den stemmen vi må ha for å kunne bli mer bærekraftig i Brasil og bidra til å stoppe huggingen av regnskogen, sier Haram.

Han synes Framtiden i våre hender bør tenke på at vi har et ansvar i resten av verden når det kommer til handel.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra aktører i Brasil om at det vi har bidratt til der ende, er svært viktig i et bærekraftsperspektiv, sier Haram.

Landbruket vil avskaffe soya fra regnskogland

Nedgangen av soya i landbruket kommer av målrettet jobbing, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Arbeidet fortsetter.

– Bondelaget vil at en størst mulig andel av fôret til norske husdyr er produsert i Norge. Vi mener bruken av soya fra land med regnskog bør avskaffes som proteinkilde innen 2030.

Mye av soyaen har de erstattet med rapskaker. Altså rester etter rapsoljeproduksjon.

– Det jobbes med å finne norske proteinkilder i kraftfôret. Her skjer det mye spennende, sier Gimming.

Framtiden i våre hender foreslår også at insekter og gjærprotein fra treflis er mulige kortreiste alternativer til soya i husdyr- og fiskefôr.