Dette er MDGs drømmegård: – Nå må vi snu

Både MDG og SV vil innføre et eget dyretilsyn. – Fryktelig dyrt og ineffektivt, mener Landbruks- og matdepartementet.

Bonde Kjetil Gjengedal mater og koser med de seks grisene sine på småbruket i Samnanger

ØKOLOGISK: Det lille småbruket i Vestland skal avle frem økologisk kjøtt og biprodukter, som skal selges direkte til forbrukerne, sier bonde Kjetil Gjengedal.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

Blant grønnkledde åser i Samnanger i Vestland, roter to purker og fire grisunger rundt i jorda. Så får de øye på matfar Kjetil Gjengedal Austvoll som kommer gående.

– Ja, er dere så fine! Er dere sultne?

Den ferske bonden snakker mildt til dyrene og koser med dem, mens de forsyner seg av matfatet.

Denne scenen utgjør MDGs drømmegårdsdrift.

– Det har vært altfor mye fokus på store enheter og effektivisering av landbruket. Nå må vi snu, sier fungerende MDG-leder Arild Hermstad.

Sterke kontraster

Kjetil Gjengedal Austvoll og Mari Austvoll Gjengedal skrotet byjaget til fordel for drømmen om småbruk i Vestland for knapt ett år siden.

Her vil de avle frem norske, utrydningstruede dyrearter og produsere økologisk kjøtt og biprodukter, som selges direkte til forbrukerne.

Småbruket står i sterk kontrast til de siste avsløringene om dårlig grisehold i landet.

Som NRK har skrevet om tidligere, lider flere norske griser i måneder og år uten at myndighetene klarer å stoppe det.

Bilder, fra aktivister som har tatt seg ulovlig inn i grisefjøs om natta, viser blant annet griser som vasser i møkk, griser med avbitte haler og dyr med store, åpne sår. De viser også syke, døde og levende griser i samme binge.

Nå tar flere til orde for er et eget dyretilsyn.

Vil skrote Mattilsynets rolle i grisefjøs

Miljøpartiet De Grønne mener man bør ha et tilsyn som statsråden ikke styrer over.

– Enheten må ha et uavhengig mandat som passer på at dyr i norske fjøs har det bra, sier Hermstad.

Hvordan skal dette finansieres?

– Tilsynet må ha en egen post på statsbudsjettet. Dersom Mattilsynet ikke fører tilsyn på gårdene lenger, vil det jo også bli frigitt noen ressurser, svarer MDG-toppen.

Partiet har støtte i Sosialistisk Venstreparti.

– Det er bra at flere er enige med oss, sier stortingsrepresentant Arne Nævra til NRK.

Han minner om at SVs miljøvernminister Bård Vegar Solhjell allerede i 2013 foreslo et slikt tilsyn. I 2019 var Nævra selv med på flere forslag, blant annet en navneendring fra Mattilsynet til Dyre- og mattilsynet. Han ville også ha videokontroll på slakterier.

Når gjennomganger viser at mange bekymringsmeldinger i landbruket ikke blir fulgt opp med inspeksjon, må̊ noe gjøres, mener Nævra.

Fungerende MDG-leder Arild Hermstad mener storproduksjon må skrotes til fordel for små- og mellomstore gårder.

VIL HA ENDRING: Fungerende MDG-leder Arild Hermstad på besøk i Samnanger.

Foto: Linnea Skare Oskarsen / NRK

– Fryktelig dyrt og ineffektivt

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan (KrF), ønsker ikke å frata Mattilsynet ansvaret til fordel for et eget dyretilsyn.

– En grunn til det er at vi er et langstrakt land, og vi skal ha et Mattilsyn over hele landet. Bare i de nordligste fylkene har Mattilsynet i dag tolv-tretten lokaliteter. De har tverrfaglige oppgaver innen for eksempel fiske, kjæledyr og produksjonsdyr. Om vi skulle splittet det opp og ha parallelle tilsynssystemer i Norge så blir det fryktelig dyrt og ineffektivt, sier han.

Skogan understreker at svinebransjen har et forbedringspotensial, men mener at utviklingen går riktig vei.

– Vi er midt i en ryddesjau i svinenæringa. Det skjer fordi Mattilsynet gjennom en tilsynskampanje avdekket helt urimelige forhold i en for stor del av svinenæringa. Så ble det satt i gang et grundig arbeid, som er godt i gang, sier Skogan.

Statssekretær Widar Skogan.

AVVISER FORSLAGET: Statssekretær Widar Skogan (KrF) ønsker ikke å frata Mattilsynet ansvaret til fordel for et eget dyretilsyn.

Foto: Torbjørn Tandberg

Mener systemet er problemet

Bonde Kjetil Gjengedal Austvoll sier han synes aktivistbildene er forferdelige, men skylder mer på systemet enn på bøndene for lovbruddene.

– Jeg tror det veldige presset på å produsere et høyt volum til lave priser gjør godt dyrehold vanskelig.

Hvordan skal dere klare dere?

– Vi er i oppstartsfasen, men det blir summen av litt gris, sau, grønnsaker og videreforedling av produkter. Så er det viktig at vi får en litt høyere pris for varene våre. Vi ser også at det er økende interesse fra folk som ønsker å kjøpe direkte fra norske gårder, sier bonden.

Et godt stykke lenger nord i landet, i Trøndelag, driver bonden Torstein Næss et større dyrehold. Han har lite tro på at en omlegging av norsk svinehold lar seg gjennomføre.

Skeptisk

På gården i Inderøy står grisene inne i fjøset. Næss sier han er skeptisk til å slippe dyrene ut på grunn av sykdomsfare.

Som grisebonde føler han seg godt ivaretatt av det systemet man har i dag.

– Mine dyr har det bra. Vi har gode forskrifter som hjelper oss i hverdagen, og det er lav terskel for å ringe dyrlegen ved behov.

Torstein Næss, grisebonde Inderøy.

VANSKELIG: Grisebonde Torstein Næss tror det blir vanskelig å gjennomføre den foreslåtte omleggingen.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

MDG foreslår flere store endringer for næringen (se faktaboks).

Næss synes det er mye bra i forslaget til MDG, men tror ikke det vil la seg gjennomføre.

– Når det gjelder lønnsomhet så krever forslaget en helt annen driftsform. Om dyrene kun skal være ute, så kan jeg bare gi bort fjøset mitt. Alt må legges om, og noen må ta regningen, sier bonden.

Han er usikker på om forbrukerne er villige til å betale mer penger for norsk svinekjøtt.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

DEBATT OM TILSYN: Stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) debatterer et nytt dyretilsyn med statssekretær Widar Skogan (KrF) i Dagsnytt 18.