– Vi avslutter blokkeringer, vi legger fra oss kjettingene nå. Aksjonen er ikke over, men vi er ferdig med sivil ulydighet for denne gang, sier Ella Marie Hætta Isaksen til VG fredag kveld.
– At Kongen vil møte oss er vi så takknemlige for.
Det sier Elle Nystad, leder i NSR-Nuorat, i en pressemelding.
Tidligere denne uka sendte Fosen-aksjonistene en henvendelse til kongehuset.
– Nå har de fått svar fra kongehuset og skal få audiens hos Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen kommende mandag, skriver nestleder i Natur og Ungdom Tuva Mjelde Refsum i pressemeldinga.
Slottet bekrefter til NRK at aksjonistene skal møte kongen og kronprinsen mandag 16. oktober klokken 12:15.
Ventet på svar
Fredag flyttet aksjonistene seg opp til Slottsplassen hvor de skulle sitte i stillhet og vente på et svar. Ella Marie Hætta Isaksen sier at de vil vente lenge dersom de må det.
– Her skal vi sitte og vente, og vi kan vente lenge, sier Isaksen.
– Vi ønsker bare å bli lyttet til og for det samiske folk har vi flere generasjoner har vårt folk bedt kongen om hjelp. På en måte kan man si at det er samisk tradisjon å gå rett til kongen, sier hun.
– Vi har ingen andre steder å gå. Vi håper derfor ydmykt at Hans Majestet Kong Harald vil møte med oss og lytte, sier Elle Nystad, leder i NSR-Nuorat.
– Viktig historisk signal
Historiker Harald Lindbach ved Statsarkivet i Tromsø bekrefter at det har vært en samisk tradisjon å gå til kongen.
– Dette går langt tilbake i tid, og det var ikke uvanlig på 1600 – 1700-tallet at enkeltpersoner tok kontakt. Ellers kunne det være i forbindelse med spørsmål om rettigheter til land, sier Lindbach til NRK.
Han tror det er vanskeligere å nå gjennom til kongen nå, men at den symbolske betydningen av Fosen-aksjonistenes kan være stor.
– Sjansen for å nå igjennom med en slik henvendelse var mye større i den perioden kongen var eneveldig og faktisk bestemte. Men slik det norske demokratiet fungerer i dag så har ikke kongen stort spillerom. Det er samtidig et viktig historiske signal som gis, sier Lindbach.
Stengte 11 departementer
– Nå stenger vi staten – igjen, sa Ella Marie Hætta Isaksen fredag morgen.
Det har gått to år siden Høyesterett slo fast at tillatelsen til å bygge vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag er ugyldig, fordi det bryter med samenes rettigheter.
Fredag morgen hadde aksjonistene et mål om å stenge så mange dører som mulig inn til departementene.
– Når vi blokkerer departementene i dag, vil vi legge ansvar på statsrådene deres som snart er på vei inn i regjeringens høyeste beslutningsorgan, Kongen i statsråd, sa hun.
Aksjonistene satte seg ned ved 11 departementer. Politiet fjernet etter hvert flere av dem fra inngangene til Finansdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.
Like etter klokken 11 melder aksjonistene at de trekker til slottsplassen for å samles der.
– På slottsplassen vil det snart komme en annonsering om videre utvikling i aksjonene fra noen av talspersonene, skriver Natur og ungdom i ei pressemelding.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum spurte aksjonistene tidlig fredag morgen om han kunne få komme inn til Finansdepartementet, men det fikk han ikke.
– Jeg kommer meg på jobb, men jeg kommer meg ikke inn på Finansdepartementet, sa Vedum.
Blokkerte inngangene til Statkraft
Onsdag startet store demonstrasjoner i og utenfor Stortinget. Torsdag flyttet de seg ut fra Oslo sentrum til Lysaker, hvor de blokkerte alle inngangene til Statkraft. Mange ansatte måtte jobbe fra hjemmekontor.
Aksjonistene sier at de vil ansvarliggjøre alle som har noe med Fosen-saken å gjøre.
– Og er det noen som har sluppet unna ganske lett, så er det selskapene som tjener seg søkkrike på dette menneskerettighetsbruddet.
Det sa Elle Nystad, leder for Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon (NSR-U) til aksjonistene tidlig torsdag morgen.
Greta Thunberg deltar
Greta Thunberg har også kommet for å delta i aksjonen, sammen med svenske aksjonister fra klimabevegelsen Fridays for Future.
– For meg er det en selvfølge at jeg skal stå i solidaritet med de unge samene som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter, sa Thunberg.
– Norge skjemmer seg ut internasjonalt nå.
Statkraft sier de forholder seg til Olje- og energidepartementet bestemmelser for hva som skjer videre i saken.
– Nå har departementet stadfestet at konsesjonen som ligger sier at vi kan produsere så lenge saken pågår, inntil det har kommet et nytt vedtak. Vi har hatt normal produksjon i den tiden, Geir Fuglseth, talsperson for Fosen Vind.
Pågår meklinger
Reindriftsutøverne i området og utbyggeren av anlegget startet i mai forhandlinger ført av Riksmekleren, med mål om å komme fram til en minnelig løsning. Partene har vært stille om hvordan meklingen går helt til nå.
Onsdag sa en av de involverte reindriftsutøverne, Terje Haugen, som er leder for Fovsen Njaarke Sijte, at de vurderer å trekke seg fra meklingen.
Ifølge ham har det vært liten fremgang.
– Skjer det ingenting er det bortkasta tid og energi å holde på med noe sånn – det blir ikke noe annerledes hvis vi bare møtes og møtes og ingenting skjer, sier han.
Talsperson for Fosen Vind sier de har håp om at meklingene fører frem.
– Vi bidrar aktivt til den meklingen med reindriften og sammen med staten og OED for å finne den løsningen. Men det er klart det er krevende problemstillinger. Men vi har tro på at vi skal komme til en løsning, sier Geir Fuglseth.
Fosensaken - hva kan løsningen bli?
Reineiere på Fosen, Fovsen-Njaarke reinbeitedirstrikt, vant i høyesterett for to år siden. Tillatelsene til vindkraftanleggene på Storheia og Roan på Fosen er ugyldige.
Vindkraftanleggene til Fosen vind og Roan vind er på vinterbeiteområdet til reinbeitedistriktet.
Fosen-aksjonistene krever at de 151 vindturbinene rives og landområdet må tilbakeføres til reindrifta.
Olje- og energiminister har initiert mekling mellom reineierne på Fosen, vindkraftselskaper og staten. OED vil at partene skal bli enige om hvilke tiltak som må til for å oppfylle høyesterettsdommen.
Reineiere på Fosen, vindkraftselskaper og staten er nå i meklinger. Hva kan disse føre til?
Sveip videre!
Kort bakgrunn - Fosen-saken
- Tillatelsene til vindkraftanleggene Storheia og Roan er ugyldige, avsa en enstemmig høyesterett i storkammer 11. oktober 2021. Dette gjelder både tillatelsen til å drive vindkraftanleggene og ekspropriasjon av området
- Staten bryter menneskerettigheter fordi vindkraftanleggene har vesentlige negative konsekvenser for reindrifta på Fosen, og dermed truer reindriftas eksistens på sikt, slår høyesterett fast.
- Fra mai i år har det foregått meklinger mellom partene.
Det er to separate meklinger; en for Nord-Fosen og en egen for Sør-Fosen. Det betyr at den ene gruppen kan komme til enighet uten at den andre gruppen gjør det. - Reinbeitedistriktet består av Nord-Fosen sijte og Sør-Fosen sijte. Disse står mot vindkraftselskapene Fosen vind, Roan vind og staten.
- Fosen-saken handler om to vindparker; Storheia og Roan vindkraftanlegg. Disse toproduserer energi tilsvarende energibehovet til Trondheim-by.
Hvem mekler?
I Nord-Fosen mekler reineiere med Roan vind og staten ved Olje- og energidepartementet.
Reineierne i Nord-Fosen truer med å bryte meklingen. De har også anmeldt vindkraftselskapene til Økokrim for å tjene penger på ulovlig drift da tillatelsene til anlegget er ugyldige.
I Sør-Fosen mekler reineiere med Fosen vind som eier Storheia vindkraftanlegg og staten ved Olje- og energidepartementet. Reineierne i Sør-Fosen har ikke truet med å bryte meklingen. De har foreslått at anlegget kan drives nå, men må rives innen konsesjonsperioden på 25 år utløper. Statkraft er majoritetseier i Fosen vind.
Ingen meklingsfrist: Det er ikke satt noen frist for meklingen, men statsminister Jonas Gahr Støre sa da det var gått 500 dager etter dommen at det ikke skulle gå nye 500 dager til en løsning er på bordet.
Mekler er riksmekler Mats Ruland. Han har fått oppdraget fra Olje- og energidepartementet. I meklerteamet har Ruland en tingrettsdommer og en reindriftsutøver.
Hva mekles det om?
Reineiere, vindkraftselskaper og staten mekler for å finne ut hvilke endringer som må gjøres med vindkraftanlegget for at reindrifta kan sikres fremtidig drift.
- De må bli enige om endringer som fører til at vindkraftanlegget ikke lenger fører til vesentlige negative konsekvenser for reindrifta.
- Meklingene er lukkede, så vi vet ikke hvilke løsninger som faktisk vurderes. Men enkelte tiltak er utelukket.
Dette kan IKKE partene gå inn for:
- Å avvikle reindrifta. Kjernen i høyesterettsdommen er at vindkraft truer fremtida for reindrifta og en avvikling vil bryte menneskerettigheter.
- Å fôre reinflokken i et inngjerda område i 90 dager. Dette avviste høyesterett som mulig tiltak.
Hvilke tiltak kan det da være snakk om? Sveip for å se.
Hva kan løsningene bli?
Flere mulige endringer kan være aktuelle, slik som:
- Stanse vindkraftanlegget i kortere eller lengre perioder. Dette er et noe Statkraft har nevnt som et mulig tiltak på Storheia i Sør-Fosen hvor det er 80 vindturbiner.
- Rive enkelte vindturbiner eller hele anlegget.
Rett etter at dommen falt ønsket reineierne i Sør-Fosen å inngå avtale om en begrenset driftstid for Storheia vindkraftanlegg. Det betyr at vindturbinene kan videre kan stå, men må tas ned innen konsesjonstiden på 25 år går ut. - Finne nye vinterbeiteområder til reindrifta.
Uansett hvilke løsninger som vurderes, så må de sikre at reineierne på Fosen kan drive bærekraftig, tradisjonell reindrift i fremtida.