Unik studie kan endre behandling av hjertesykdom

En tilsynelatende sprek 73-åring tar pushups under kyndig veiledning av en personlig trener. Vi er på Finalebanen, et utendørs treningsanlegg ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Det her går lett, melder en småsvett og litt andpusten Svein Alstad.

Han gjør sitt for å unngå et nytt hjerteinfarkt gjennom å la pumpa slå litt ekstra på trening.

Overraskende dårlig dokumentert

Du tenker kanskje at det er en etablert sannhet at trening er bra også for hjertepasienter?

– De fleste tror det, men det er ikke bevist.

Det sier hjertelege og professor Kaare Harald Bønaa. Han er en av dem som leder det som kalles Norex-studien.

– Dette er verdens største studie i sitt slag. Vi mener jo trening har en positiv effekt, men hvis man ser på dokumentasjonen, er den mye svakere enn mange tror.

Tidligere studier har vist at fysisk aktive hjertepasienter har bedre helse og lever lenger enn inaktive, men Norex skal gi svar på om det er selve treningen som gir disse helseeffektene.

– Vi kjenner effekten av å behandle andre risikofaktorer for hjertesykdom, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk og røyking. Langtidseffektene av økt fysisk aktivitetsnivå kjenner vi ikke godt nok.

Vanlig dødsårsak

Hjerteinfarkt er en vanlig dødsårsak både i Norge og resten av verden.

Mer enn 20 prosent av pasientene som overlever, får et nytt infarkt i løpet av det neste året.

Svein Alstad har vært aktiv både før og etter infarktet han fikk.

– Jeg fikk infarkt i 2016, men kom tidsnok til behandling og fikk satt inn stent i blodårene. Nå er blodtilførselen som den skal være.

I Norex-studien er han en av de pasientene som følges ekstra tett. Han får blant annet rådgiving om hvilken trening han bør gjøre. Trener Knut Olav Gunnerud har gitt han en ny øvelse. Nå er det step opp og ned på en benk i parken.

– Jeg vil tro jeg har rimelig kontroll på dette. I tillegg måler jeg EKG hjemme og går til legekontroller.

Langsiktig prosjekt

Ulrik Wisløff er leder for CERG (Cardiac Exercise Research Group) som forsker på hvordan trening og mosjon kan brukes som medisin. Han peker på at det pasientene i Norex-studien gjør kan få betydning langt fram i tid.

– Måten vi gjennomfører studien på er spesiell. Alle er rekruttert fra det nasjonale hjerteinfarktregisteret. Disse bidrar til ny kunnskap som kan hjelpe i behandlingen av fremtidige generasjoner.

Studien har invitert 50.000 personer til å delta. Håpet er at 13.000 av dem skal takke ja.

– Hvis vi får med nok deltakere, kan resultatene fra Norex få stor betydning for hvordan man behandler og følger opp personer etter et hjerteinfarkt – ikke bare her i Norge, men i hele verden.

– Hvordan kan man se for seg at treningsråd for hjertepasienter endres gjennom denne studien?

– Vi kan bli mye mer nøye i rådene. Det er jo ikke slik at man tilfeldig gir 20 eller 200 mg av en hjertemedisin til pasienter. Man finner frem til rett dose.

Stor betydning for behandling

Svein Alstad og trener Knut har flyttet seg til tredemølla på CERG ved NTNU. Nå er det rask gange i motbakke som står på programmet. Pulsen ligger på 125 slag i minuttet. Alstad er fornøyd, særlig med å ha fått sin egen trener.

– Jeg føler meg tryggere. Hvis det er noe, så har jeg en å ringe til og spørre; Hva gjør jeg nå? Han gir meg et kick og hjelper meg å huske at innsatsen også kan hjelpe andre.