Generasjon 100
Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Aldri for sent?

Med knallhard intervalltrening for eldre vil forskerne finne ut om trening forlenger livet.

Cathrine Gaukerud

Tjueto par slitte joggesko drar seg oppover bratte skogsbakker en kald høstmorgen. Grå hoder og kropper som har levd et langt liv kjemper seg fram i terrenget. Solen titter så vidt fram mellom løvet som henger dødt på bare trekvister. Det pustes. Tungt. Det er joggebukser, det er tights og noen kjører dongeribukse.

"Kom igjen nå, bare litt igjen! Dette klarer dere!" Joggeskoene, mer slitne mot grusen nå, kommer en etter en fram til målet. Runde én er ferdig. Nå er det bare tre igjen.

Droppa ut fra treningssenter

Vi møter Marit Henriksen (74) hjemme i leiligheten sin på Byåsen i Trondheim. Gjennom et langt liv har hun prøvd å holde seg aktiv.

Marit (74)

Marit Henriksen (74) begynte å trene regelmessig da hun var 70 år.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Jeg har alltid tatt trappa i stedet for å ta heis, og brukt beina når det ikke har vært altfor langt.

Marit har vært glad i å gå på tur, ski på vinteren og fottur på sommeren. Men noen treningsnarkoman har hun aldri vært, selv om hun har prøvd å trene på treningssenter flere ganger.

– Jeg har ikke klart å kjenne at det er godt å trene. Jeg har syntes at det har vært kjedelig, men har holdt ut en stund, også har jeg droppa ut, sier 74-åringen.

"Generasjon 100"

Men en dag skjer det noe som skal forandre på det. I 2012, det året Marit fyller 70 år får hun et brev i postkassa fra St. Olavs Hospital i Trondheim. Brevet gjelder en undersøkelse som heter "Generasjon 100". Studien ønsker å finne ut hvordan fysisk aktivitet virker på folk fra 70 år og oppover, og til å begynne med får deltakerne tilbud om en grundig legesjekk. Den frister Marit.

Marit har alltid vært glad i å være på tur.

Marit har alltid vært glad i å være ute i naturen.

Foto: Privat

– Jeg tenkte at jeg kan jo i hvert fall få med legesjekken. Så jeg svarte ja, sier hun lurt.

Noen måneder senere blir Marit kalt inn til testing på Senter for hjertetrening på St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Det var jo voldsomme greier, med slanger og klemmer og ledninger overalt, og vi måtte jo gå til vi nesten stupte.

Marit trener på tredemølle

Marit på tredemølla på Senter for hjertetrening ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Professor Ulrik Wisløff (til høyre) og teamet fra CERG følger med.

Foto: Per Ingvar Rognes

Marit får kjørt seg hardt på tredemølla, mens det måles O2 opptak, hjertefrekvens og pust. Etter testen får de en samtale for å gå gjennom resultatet. Og for Marits vedkommende er hun bare sånn midt i laget.

– Det var jo litt nedtur da. Jeg hadde jo faktisk trodd at jeg var litt bedre enn gjennomsnittet. Så da tenkte jeg at da, da er det bare å begynne.

Intensiv skogstrening

Etter hvert blir deltakerne delt inn i tre grupper. Intensiv som skal kjøre intervalltrening, moderat som skal gå tur og kontrollgruppa som skal leve som vanlig. Marit havner i den tøffeste gruppa.

– Jeg syntes det ble litt slapt med kontrollgruppa, men når det ble intensiv tenkte jeg "huff. ja, ja." Men har du sagt a så må du si b.

Tilbake i skogen er det mindre sprut i joggeskoene nå. Melkesyra stopper beina fra å gå så fort som hodet vil og det hives etter pusten på toppen av bakken. Førstemann opp ser ut som en sprek voksen mann. I blå dri-fit t-skjorte og svart treningsbukse kjemper han seg opp de siste meterne. Han er grå i håret med frisk farge i kinnene. Stein Birger Halvorsen er 80 år.

80-åring

Stein Birger Halvorsen (80) er først i mål.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Jeg kjenner meg ikke så veldig ung akkurat nå, men når jeg har dusja så blir jeg veldig ung, sier han med glimt i øyet.

De to bak ham, en mann med caps og ei dame med lyst hår, leppestift og briller havner i duell det siste stykket mot toppen. Når vi spør hvordan det går, klarer de så vidt å puste

Mann med caps

Tor Westerlund (74) sier at de tar seg ut på trening.

Foto: Per Ingvar Rognes

ut et "bra" før de må støtte seg til en stor stein. Når de får igjen pusten understreker mannen med capsen, Tor Westerlund (74); at de ikke leker butikk på trening.

– Når vi målte for en stund hadde jeg 97 prosent av makspuls. Så vi tar oss ut ja.

Vil trening forlenge livet?

– Generasjon 100 er en stor studie vi har starta for å se om trening faktisk forlenger livet til folk. Det er hovedmålet, sier Ulrik Wisløff (48).

Ulrik Wisløff

Ulrik Wisløff, professor i treningsfysiologi ved NTNU og leder av CERG (Cardiac Exercise Research Group)

Foto: Per Ingvar Rognes

Han er professor i treningsfysiologi og leder CERG (Cardiac Exercise Resarch Group) ved NTNU.

– Vet vi ikke allerede at trening forlenger livet?

– Nei, det er vi faktisk ikke sikker på. I befolkningsstudier er det vist at de som har vært fysisk aktive lever lengre, men det kan også ha sammenheng med andre faktorer som for eksempel høy utdanning. Så per i dag finnes det faktisk ikke en studie som viser at trening forlenger livet.

I 2012 inviterte de hele Trondheims befolkning mellom 70 og 77 år til å bli med i undersøkelsen. Intensivgruppa, der Marit er med, trener fire ganger fire intervalltrening to ganger i uka. Dette er altså verdens første studie som tester ut om folk lever lengre av å trene.

– Så skal vi følge dem til de eller vi dør da, ler Wisløff.

For å leve lenge, må vi vedlikeholde kroppen vår. Hjelper det egentlig å trene? Når kroppen blir slitt trenger vi nye deler, forskere mener de nå kan dyrke menneskeorganer inni griser. Programleder er Solveig Hareide. (2:5)

Programleder Solveig Hareide jakter på det lange, gode liv i serien "Evig ung."

Da de startet opp var det 1600 mennesker som var med i prosjektet, nå er det ca. 1300. Allerede ser de at treninga har hatt positiv effekt.

– Det var 80- åringer som knapt gikk når de kom inn i studien, som i dag springer når de er ute og trener. Vi har også deltakere som har slutta eller trappa ned på medisin, sånn som blodtrykksmedisin, sier professoren.

20 år yngre i kondisjonsalder

Den røde treningsjakka har gått fra å være tatt igjen godt oppi halsen til å være vidåpen. Hanskene er av. Bakken er litt brattere denne gangen. Marit er på runde tre nå. Det er slitsomt og det er varmt, og høstsola er ikke like kjølig som den var i starten. Springinga har nå godt over i hurtig gange. Men pulsen er fortatt høy.

Marit trener

Etter hvert blir det varmt for Marit oppover bakkene.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen

– Nå er jeg glad det var siste runde, klarer vi så vidt å høre at hun sier mellom pustinga.

– Men det er viktig å være helt på kanten. Man skal jo være sliten. Det er jo hele poenget.

Det har nemlig skjedd noe med formen til Marit. Første gangen da hun kom inn, trodde hun selv at hun var i god form, men det viste seg at hun hadde kondisjon som en 75- åring, selv om hun bare var 70 år.

Ulrik Wisløff, i bakgrunnen trener Marit på tredemølla

Professor i treningsfysiologi Ulrik Wisløff er imponert over formen til Marit. Marit på tredemølle i bakgrunnen.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Men nå har hun økt kondisjonen sin med 30 prosent, så nå har hun kondis som en 55-åring. Så det er jo fantastisk bra, sier Wisløff.

– Er det normalt?

– Vi har sett det før, men ikke på folk som er såpass oppi årene. Så vi er imponert.

Kondisjonsalder forteller om lungekapasiteten din, hvor godt hjertet ditt pumper blod, hvor bra blodårene dine transporterer blodet og hvor mye oksygen musklene er i stand til å ta opp. Og dette tallet er viktig.

– Kondisalderen eller kondisjonstallet ditt er vist å være den beste indikatoren på hvor lenge du lever, sier CERG-sjefen.

Men det betyr ikke nødvendigvis at hun kommer til å leve 20 år ekstra.

– Vi vet jo ikke helt sikkert hva det har å si for levealderen. Men det betyr jo kanskje at hun kommer til å leve lengre. Det er jo noe av det vi skal undersøke i "Generasjon 100".

– Aldri for sent

Wisløff sier at de i dag vet at jo tidligere du starter å trene, jo mer har du å tjene.

– Det er også vist at om du begynner når du er 70 år, som da Marit begynte, kan du klare deg opp til 14 år lengre selvhjulpen, i forhold til de som ikke trener. Så det er aldri for seint å trene.

For det skjer noe med musklene våre når vi blir gamle, og det gjelder også den viktigste muskelen av alle, nemlig hjertemuskelen.

Solveig og hjerte

Ulrik Wisløff viser hvordan hjertet blir større og stivere når man blir eldre.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Hjertet blir større og veggene og muskelvevet blir stivere, slik at det ikke er i stand til å pumpe like mye blod som tidligere, sier Wisløff mens han viser oss på et gammelt plastisert hjerte.

Men den gode nyheten er at det er mulig å gjøre noe med det.

– Til en viss grad kan du det. Det er vist i dyremodeller at hjertecellene som kontraherer dårlig og er lite elastiske, blir mer elastiske og trekker seg sammen bedre hvis du trener.

Ultralydbilde

Dette er hjertet til ei dame på 70 år som plutselig bestemte seg for å trene. Og etter et år, ser vi at hjertet har blitt mindre, og at det har blir mer sprettent.

På ultralyd er det faktisk mulig å se forskjellen.

Spørsmålet er hvor mye aktivitet som må til. Ifølge Wisløff viser flere studier at man man må opp i ganske høy puls for å få god trening av hjertet.

– Hjertet er jo som en hvilken som helst annen muskel. Skal du trene biceps, må du legge på vekt, og eneste måten å legge på vekt på hjertet er jo å fylle det med blod. Så vi tror at du må trene med relativt høy intensitet, for å få et sprekt hjerte.

Noen som bryr seg

– Det er jo veldig behagelig å merke at når du er på tur sammen med andre, og gjerne de som er yngre enn deg selv, så klarer du å holde tritt og vel så det, sier Marit.

Marit

Marit sier hun har blitt i bedre form.

Foto: Per Ingvar Rognes

Ute i skogen, hører du ikke lenger lyden av tung pust og raske skritt mot grusen. Jakka er på igjen og det samme er hanskene. Det lukter bål og kaffe og det høres livlig prat og latter. Det fortelles om samhold og hytteturer de har vært på sammen.

– Møter du ikke opp til en trening, er det noen som savner deg. Da blir du oppringt og må gjøre rede for hvorfor du ikke er der. Og det er ganske hyggelig. Det er noen som bryr seg., sier 74-åringen.

Marit sier det er en god gjeng å være i med mye humør og fliring.

– Vi er jo kommet i den alderen hvor ikke alt er bra hele tiden, så etter hvert får vi jo litt innblikk i hverandres liv også, og kan for eksempel bidra til å vise støtte. Også er det jo veldig trivelige og positive folk.

Går mot slutten

Om ett år er prosjektet ferdig. Da har studien vart i fem år og skal avsluttes.

– Deltakerne er nok litt frustrerte over det, og de har allerede sagt at de ønsker å lage fane og gå i 17. mai tog, og det har jo nærmest blitt et krav at vi ikke skal slutte med prosjektet, ler Wisløff.

– Så de prøver å presse dere?

Deltakerne ved bålet

Deltakerne i "Generasjon 100" griller pølse ved bålet.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Ja det gjør nok det, men prosjektet er jo ferdig, så får vi se om vi følger de opp på en eller annen måte. Hypotesen vår er jo at trening forlenger livet, så vi håper jo at de fortsetter å trene.

– Så du tror at trening forlenger livet?

– Ja, det tror jeg. Jeg tror det er snakk om ganske mange år, og jo tidligere du starter, jo flere år kan du tjene.

Tilbake i skogen blir bålene slukket og restene av kaffe pakket ned i sekken. Marit håper at treninga kan føre til at hun lever lengre.

– Jeg tenker jo på det noen ganger når jeg egentlig ikke orker å dra på trening, at jeg bidrar jo til noe viktig. Både for min egen del, for prosjektet og for etterkommerne våre. Hvis vi får dokumentert at det er dette som skal til, at vi kan bidra til at de som kommer etter oss får det svart på hvitt, da har jeg jo bidratt til noe viktig, sier Marit med et stort smil.

Deltagerne på intervalltrening

Generasjon 100.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen