Har du sett oter i det siste? Da vil forskerne gjerne at du tipser dem

Oteren har lenge vært truet av utryddelse i Norge, men nå øker bestanden og dermed konfliktene med menneskene. Derfor vil forskerne finne ut mer om hvor mange otere vi har – og hvor de faktisk holder til.

Oter

OTERLANDET NORGE: Oteren finnes i dag langs bekker, elver og innsjøer over store deler av landet. Men hvor mange de er – det vet forskerne ikke.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Pelsjegere hadde nesten utryddet oteren i Norge da den ble totalfredet i 1982. Da var bestanden på et historisk lavmål, og siden har stammen bygd seg sakte opp rundt om i landet.

Men uten at forskerne egentlig har visst hvor mange som finnes.

Nå er bestanden på vei opp, og oteren havner derfor oftere i konflikt med hvordan vi mennesker lever våre liv.

Tar oppdrettsfisk

For flere steder er oteren under press fra fiskere og oppdrettere som mener dyret tar for mye fisk. Derfor søkes det ofte om lov til å skyte oter flere steder i Norge.

– Men da er vi avhengig av å vite hvor mange dyr det er, og hvor vi finner dem, sier forsker Jiska van Dijk ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA).

Myndighetene har til nå bare registrert oter som er påkjørt, druknet eller døde av andre årsaker som fallvilt i Hjorteviltregisteret.

Oter på kanten av isen

30–40 PROSENT AV LANDET MÅ UNDERSØKES NÆRMERE: Det er usikkert hvor mange otere som finnes lang grensa mot Sverige. – At det renner mange elver og bekker der, gjør imidlertid flere av de uregistrerte feltene til potensielle leveområder for oter, sier forsker Jiska van Dijk ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA).

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Ber folk komme med tips

Oteren finnes i dag langs bekker, elver og innsjøer over store deler av landet. Så langt har forskerne funnet oter i samtlige områder de har undersøkt i Norge.

Men fortsatt må rundt 30–40 prosent av landet vårt undersøkes nærmere, ifølge forskerne. Særlig langs grensa mot Sverige og nordover mot Finnmark.

– Det betyr at det er uklart om det fins oter i disse områdene, og at vi ikke har registrert noen individer der, forteller van Dijk.

Størrelsen på bestanden av oter beregnes ut fra registrerte observasjoner av både levende og døde dyr. Forskerne ber nå folk om hjelp til dette arbeidet.

– For å få en best mulig oppdatert oversikt, er vi avhengige av at folk registrerer observasjonene sine, sier van Dijk.

Leter etter oter-avføring

I 2012 ble det etablert et overvåkingssystem for oter, hvor landet er delt inn i ruter på ni ganger ni kilometer.

I hver rute leter forskerne etter avføring under bruer, for å få bekreftet eller avkreftet om det er oter i det aktuelle området.

– Og for første gang er oteren offisielt registrert i Lierne, helt inne ved grensa mot Sverige nordøst i Trøndelag. Kartleggingen er viktig for å få en bedre oversikt over den norske bestanden av arten, sier Jiska van Dijk.

Oter i Bø i Vesterålen

– Lierne kommune var ikke kartlagt før. Her fant vi spor under seks av 49 undersøkte bruer, men kun 26 av dem var egnet for å finne spor av oter. For oss var det positivt både å få bekreftet at det fins oter der, og at metoden for kartlegging fungerer, sier forsker Jiska van Dijk ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA).

Foto: Inge Larssen