23 sykepleiere har sluttet på akuttmottaket: – Stresset ligger alltid i kroppen

«Kan du gå overtid? Kan du gå ekstra i kveld? Kan du gå hjem nå slik at du kan gå nattevakt i natt? Kan du gå dobbeltvakt?»

Nakke- og ryggproblemer, søvnproblemer, stress, bekymring og utbrenthet.

Dette er noen av plagene Signe Liv Solvang Vatnedal hadde som sykepleier på akuttmottaket.

– Det er ganske brutalt det vi har stått i, og det de som er der ennå står i, sier Vatnedal.

Hun er en av 23 sykepleiere som har sagt opp jobben på akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) i år.

Siden 2016 har i snitt 15 sykepleiere sluttet på akuttmottaket hvert år. Stavanger Aftenblad har også omtalt saken.

Flere på SUS enn andre sykehus

SUS ligger dermed høyere enn andre større sykehus. Ved Oslo universitetssykehus har ni sykepleiere sluttet på akuttmottaket hittil i år. Fem av de ni har gått av med alderspensjon.

Ved Sørlandet sykehus har to sluttet ved akuttmottaket i Arendal og tre i Kristiansand. Ved akuttmottaket på Nordlandssykehuset har sju sykepleiere sluttet.

Vatnedal mener jobben kostet for mye helsemessig og privat. Hun ser to hovedgrunner til at hun valgte å slutte etter 13 år.

Den første er høy belastning over lang tid.

– Høyt arbeidspress og stress, å stadig bli pålagt nye oppgaver, ekstremt høyt tempo, høy vaktbelastning og at man går med et stress i kroppen som alltid ligger der.

Den andre hovedgrunnen er frustrasjon.

– Man vet ikke om det er nok folk på jobb, nok kompetanse og erfaring til å dekke de ulike oppgavene. Stor utskiftning av personell gir også en stor belastning og merarbeid for de som allerede er i mottaket, sier hun.

Vatnedal forteller at det ikke er uvanlig med tre meldinger på én dag om ledige vakter. Andre dager kan det komme fem.

Ifølge henne blir sykepleierne utsatt for en form for «frivillig tvang» for å ikke bli pålagt arbeid.

– Flere velger å ta overtidsvakter slik at de slipper å bli pålagt å komme på jobb på tidspunkter de har lagt andre planer.

Vatnedal sier arbeidspresset og vaktbelastningen har vært svært høy siden hun begynte på akuttmottaket.

– Det krever bevilgninger og politisk vilje. Befolkningen i Helse Vest må bli gjort oppmerksomme på, godta og innse at det er «dette de får» når de kommer til akuttmottaket. Det står ikke på innsatsen til de som jobber der.

Flere pålegginger enn noen gang

Kommunikasjonsavdelingen ved SUS henviser til Stian Bergby for kommentarer i saken. Bergby er avdelingssykepleier.

Sykepleierne kjenner godt at det er et travelt akuttmottak, ifølge ham.

I sommer har det vært flere pålegginger enn noen gang tidligere.

– Jeg skulle ønske jeg kunne gi mer lønn til de som blir pålagt vakter, for man gjør det ikke frivillig.

Han er kjent med at flere i sommer valgte å ta helgevakter som de i utgangspunktet ikke hadde lyst på.

– De vet at ingen andre kan dekke vaktene, så jeg kan forstå hvorfor sykepleierne føler et press.

Han påpeker at akuttmottaket ligger høyt når det gjelder vaktbelastning, altså hvor mange vakter som er kveld, natt eller helg.

– Det ønsker jeg å se om vi kan gjøre noe med ved å legge noe mer pasientbehandling på dagtid.

Akuttmottaket merker nå at et stort antall sykepleiere forsvinner ut.

– Det er ikke utenkelig at det er mer lukrativt å jobbe andre steder når akuttmottaket er en travel avdeling med høy vaktbelastning.

– Er du fornøyd med pasientsikkerheten?

– Fornøyd er jeg ikke. Jeg skulle ønske jeg hadde færre utskiftninger av personale og en høyere tetthet av de som har vært her lenge. Men er du akutt kritisk syk, får du den hjelpen du trenger.

– Livredde for å gjøre en feil

Ingvill Grødem er tillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved akuttmottaket på SUS. Hun forteller at de fleste som har sluttet har mye kompetanse og erfaring.

Høyt arbeidspress er en av flere grunner til at 23 sykepleiere har valgt å slutte på akuttmottaket, ifølge henne.

– De går rundt med vondt i magen for at de kan bli pålagt å komme på jobb når de egentlig har fri.

Slik det er nå, er det ofte SUS ikke har beredskapen enn bør ha i et akuttmottak, mener Grødem.

Hun sier at det snakkes om hva som må til for at en endring skal skje.

– Sykepleierne frykter at det er en alvorlig feil som må til. De er samtidig livredde for at det er de som kan komme til å gjøre den feilen, sier Grødem.

Når man kommer som pasient på akuttmottaket blir man triagert som grønn, gul, oransje eller rød, basert på alvorlighetsgraden.

Grødem mener at antall pasienter i mottaket samt arbeidsbelastningen på sykepleierne til tider påvirker pasientsikkerheten.

– Vi får gjort den livsnødvendige behandlingen pasientene trenger, men det får konsekvenser andre steder. Gule og grønne pasienter blir liggende lenge, og gule pasienter kan bli mye dårligere uten at det blir oppdaget fort nok siden vi ikke får sett til dem ofte nok, sier hun.

Høyere sykefravær enn det burde være

Hovedtillitsvalgt Tone Wang-Nilsen i Helse Stavanger synes det er bekymringsverdig at 23 sykepleiere har sluttet på akuttmottaket.

– Det er bekymringsverdig med tanke på de gjenværende sykepleierne. Hvis man står med høy arbeidsbelastning over tid, går det utover motivasjonen, mener Wang-Nilsen.

Hun forteller at sykefraværet også er høyere enn det burde være.

– Det er et symptom på at noe ikke er greit når sykefraværet er på 8,5 prosent. Det er tatt høyde for å tåle 5,5 prosent, men vi har vært langt over det i lang tid.

Som dag og natt

Etter at Vatnedal sluttet begynte hun på en annen avdeling på sykehuset. Hun beskriver forskjellene som dag og natt.

– Livet mitt er et helt annet nå. Jeg sover bedre, stresser mindre, og føler meg generelt mye mer vel.