Fulgte knølhvalen gjennom 18.000 kilometer: – Et unikt innblikk i en hvals liv

– Det at vi har klart å følge henne i et helt år er ganske spesielt. Det gir et unikt innblikk i en hvals liv og vandring, sier Audun Rikardsen.

Han er professor ved institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han har i mange år forsket på blant annet hval.

Da knølhvalen begynte å komme inn til kysten av Troms, for om lag ti års tid siden – rett utenfor stuene til folk – ga det en ypperlig mulighet til å finne ut mer om dette store dyret.

– Knølhvalen gjennomfører jo verdens lengste vandring av alle pattedyr, men vi har tidligere hatt veldig lite kunnskap om denne vandringen.

Derfor begynte de å merke knølhvaler med satellittsendere. Selv om slike sendere som regel faller av i løpet av et halvt års tid, hadde forskerne likevel en drøm om å klare å følge et individ gjennom den lange turen.

Og knølhvalen Theresia leverte. Hun hadde med seg satellittsenderen alle 18.000 kilometerne fra Nord-Norge til Karibia og tilbake igjen – en reise som tar nesten et helt år.

Dataene fra Theresia ble analysert av Rikardsens doktorgradsstudent Lisa Kettemer, og med dette har forskere altså for første gang klart å følge og dokumentere denne reisen.

– Det er helt fantastisk, sier en entusiastisk Rikardsen, som kan fortelle at forskerne fikk seg et par overraskelser underveis.

Sexferie til Karibia

Knølhvaler er blant verdens største pattedyr. Et voksent individ kan bli rundt 15 meter lang og veie 40 tonn.

Hvalene bor hovedsakelig i arktiske strøk, men innimellom tar de den lange turen til varmere farvann – og da med reproduktive formål.

– De aller fleste drar på sexferie til Karibia, ler Rikardsen, – eller så drar de for å føde og amme.

De drar normalt rundt jul eller tidlig i januar, for å rekke å være framme til høysesongen i april/mai.

Forskerne begynte å følge Theresia i starten av januar i 2019. Men i motsetning til mange andre, drøyde hun i det lengste med å vende snuta sørover.

Hun brukte masse tid utenfor Nord-Norge på å spise enorme mengder med sild.

Da hun omsider dro, et par uker på overtid, var det i en forrykende fart.

Den høye farten var nok til å ta igjen forsinkelsen slik at hun skulle rekke fram til den karibiske høysesongen for å gjøre sitt ærend, forklarer forskeren.

Men tida ble faktisk for knapp for Theresia, for plutselig bremset hun opp midt i Nord-Atlanteren og fødte en liten følgesvenn.

– Vi visste ikke at hun var gravid, så det var en stor bonus.

Dette forklarte også hvorfor hun hadde tatt seg så god tid til å spise før avreise. I og med at knølhvalen ikke spiser mens den er sørpå, er det viktig å sørge for nok energi for hele reisen.

Og Theresia spiste tross alt for to.

Hvalmammaen tilpasset seg

For forskerne var det spennende å registrere hvordan den nybakte mammaen tilpasset farten når hun nå hadde en kalv å ta seg av – for resten av strekninga til Karibia gikk i et mer bedagelig tempo.

Dette ga forskerne for første gang innsikt i hvordan en knølhval tilpasser seg på reisen, ut fra forskjellige omstendigheter.

De syntes også det var interessant at Theresia faktisk valgte å fortsette hele veien til Karibia når hun strengt tatt ikke hadde noe behov for å reise dit lenger. Hun hadde jo allerede født.

– Vi tror at grunnen til at Theresia fortsatte reisen rett og slett var for å lære kalven ruta, til den dagen den må klare seg selv, sier Audun Rikardsen.

På egen hale

Veien videre for Theresia og kalven gikk nordover igjen. Forskerne fulgte dem innom Island og så videre opp til Barentshavet.

Mye av reisen gikk så langt ut til havs at farvannene ikke eies eller reguleres av noen nasjoner. Å ha denne typen detaljert kunnskap om hvordan og hvor hvalene ferdes er viktig med tanke på å kunne beskytte dem fra aktivitet i havet.

– Hvalene er sårbare, så det er viktig å ta hensyn til hvor de er.

– I tillegg er det viktig å kartlegge områdene hvalen bruker for å se om dette forandrer seg etter hvert som temperaturen stiger.

Etter at Theresia hadde vært i Barentshavet en kort periode, kom hun tilbake til stedet hvor forskerne først møtte henne – Skjervøy i Nord-Troms.

Theresia var en av de første knølhvalene Rikardsen møtte på høsten 2019.

Nå var hun og kalven kommet tilbake for å ta en «pit-stop» bestående av rikelig med sildspising, før de igjen skulle vende nesen sørover.

– Kalven følger også moren på neste runde, for da har den lært begge veiene, sier forskeren ved UiT.

– Det blir deres siste reise sammen, for der nede parer hun seg og gir slipp på kalven. Da er kalven på egen hale.