Nye funn: Fluor i skismurning forstyrrer hormoner i hjernen hos klatremus

Forskning ved NTNU viser at effekten er større enn hva man først trodde.

Skismurning med fluor

PÅVIRKER MUS: Fluoren som finnes i skismurning påvirker små klatremus.

Selv relativt små mengder gift gir effekter.

– Jeg er overrasket over at vi så såpass tydelige effekter med de relativt lave nivåene som er målt, sier forsker Randi Grønnestad ved NTNU til NRK.

Det var Dagbladet som først omtalte saken.

Mus spiser blåbær

SPISER DET I SEG: Små mus får i seg rester av skismurning gjennom maten de spiser. Selv lenge etter at skisesongen er over, er verdiene av fluorforbindelsene fra skismurningen store.

Foto: NRK

Dopamin i hjernen

Forskningen er en del av en doktorgradsavhandling. Første del ble lagt fram for ett år siden. Nå publiseres ferske funn i det anerkjente tidsskriftet Science of the Total Environment.

Dette skjer samtidig med at skisporten jobber med å få til et forbud mot PFAS i skismurning.

PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes i alt fra skismurning til stekepanner.

Prosessen har vist seg å være komplisert.

Ett av de viktigste funnene, er at klatremus som er utsatt for flurstoffer fra skismurning har høyere nivå av hormonet dopamin i hjernen.

Dopamin regulerer blant annet bevegelse, sult, angst, belønning og er i tillegg vesentlig for reproduksjon.

Forsker Randi Grønnestad, NTNU

LANSERER FORSKNINGEN: Forskningen til Randi Grønnestad ved NTNU er lansert i tidsskriftet Science of the Total Environment.

Foto: NTNU

Oppsiktsvekkende resultater

Forskere ved NTNU har funnet ut at dopamin ikke blir brutt ned like effektivt hos klatremus nær skiløypene i Granåsen i Trondheim. Randi Grønnestad har sammenlignet med mus som har lavere nivåer av fluorstoffer PFAS.

Hun har undersøkt klatremus, mark og jord i området i Granåsen med funn fra et skogsområde i byen der det ikke er skiløyper.

Resultatene vekker oppsikt.

Granåsen skistadion

FINE FOR SKI: Løypene er fine for skiløpere, men ikke nødvendigvis for livet rundt løypene. Forskning viser at klatremus har rester av skismurning i seg hele året, ikke bare i den mest eksponerte perioden på vinteren og våren.

Foto: Stein Roar Leite / NRK

Trakk tilbake forbud

I november 2019 vedtok styret i Det internasjonale Skiforbundet et forbud mot bruk av all fluorsmøring. Dette gjaldt alle grener fra sesongen 2020/21.

En gruppe skulle jobbe fram en metode for å sikre at forbudet ble fulgt.

I oktober i år snudde styret i Det internasjonale skiskytterforbudet (IBU) og Det internasjonale Skiforbundet (FIS). Fluor er dermed tillatt i smøreprodukter også denne sesongen.

– Dette forsvinner ikke fra naturen. Det vaskes ut for eksempel med regnvann, men det kommer ikke bort. Derfor syns jeg det er veldig viktig at man prøver å begrense bruken av disse stoffene. Selv om det ikke er et forbud, sier Grønnestad til NRK.

Smøring av ski med skismøring med flourkarbon

PREPARERING AV SKI: PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes til å gi optimal glid på ski.

Foto: Hans Petter Reppe/NRK

Samler seg opp i næringskjeden

Forskeren er også bekymret for at giftstoffene vil konsentreres i næringskjedene.

– Jeg har undersøkt nivået i mark og klatremus. De er langt nede på næringskjeden. Hvis et rovdyr som rev eller rovfugl spiser mange mus, vil giftstoffene hope seg opp i disse dyrene. Slike miljøgifter har store konsekvenser, sier Grønnestad.

Siste del av forskningen skjer i et laboratorium. Der skal klatremus i fangenskap bli utsatt for samme verdier av de samme stoffene som ute i Granåsen. Slik skal resultatene dobbeltsjekkes.

I 2015 viste en rapport fra Miljødirektoratet lignende funn for området rundt Holmenkollen i Oslo. Norges Skiforbund innførte da et forbud mot produkter som inneholder fluor for skiløpere i barne- og ungdomsklassene under 16 år.

Granåsen skistadion

SMELTER MED SKISMURNING: Det er til sammen mange skipar som passerer i løypene i en skianlegg i løpet av en sesong. Hvis skismurningen inneholder PSAS forsvinner giftstoffet aldri fra naturen.

Foto: Stein Roar Leite / NRK