Hopp til innhold

Uheldig viking mistet sølvskatt i Stjørdal: – Et eksepsjonelt funn

En sølvskatt fra vikingtida dukket opp av jorda i Stjørdal. Funnet fra Trøndelag vekker oppsikt.

Hele sølvskatten funnet i Stjørdal

HELE SØLVSKATTEN: Bortsett fra to enkle, hele fingerringer, består funnet av blant annet arabiske mynter, en flettet halsring, flere armringer og kjeder.

Foto: Birgit Maixner, NTNU Vitenskapsmuseet

Pawel Bednarski gjorde like før jul i fjor sitt livs funn med metalldetektor. Etter en periode med dårlig vær, ble det bedre, og da dro han ut med metalldetektoren til et jorde ved Kongshaugplatået i Stjørdal.

– Det første jeg fant var en liten ring, som ved første øyekast ikke så spesielt interessant ut. Så dukket det opp en ring til. Deretter fant jeg en bit av en armring.

Det sier Pawel Bednarski til nettstedet Gemini.

Pawel Adam Bednarski, skattefunn i Stjørdal

Pawel Bednarski er ofte ute med metalldetektoren på leting etter skatter. 21. desember i fjor gjorde han sitt livs funn i Stjørdal.

Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen

Lå like under bakken

Til slutt hadde han gravd opp en haug med små gjenstander i sølv. Der de lå bare noen få centimeter nede i jorda.

– Gjenstandene var dekket av leire, så det var ikke så lett å se hvordan de så ut. Det var først da jeg kom hjem, og skyllet en av armring-bitene i vann, at jeg skjønte at dette var et spennende funn.

Bednarski leverte gjenstandene til arkeologene i Trøndelag fylkeskommune. De bekreftet at det var interessant og trolig fra vikingtida.

Les også: Fant gull – nå får Magnus tidenes finnerlønn

Gullfunn fra Skaun
Gullfunn fra Skaun

– Et eksepsjonelt funn

Så tok arkeolog Birgit Maixner fra NTNU Vitenskapsmuseet kontakt med han.

– Funnet består av 46 gjenstander av sølv, og er et ganske eksepsjonelt funn. Det veier 42 gram, og det er veldig lenge siden det er gjort et så stort funn fra vikingtida i Norge, sier hun.

Maixner forteller at det ble funnet både arabiske mynter, men også ulike typer smykker.

Sølvringer funnet i Stjørdal

Sølvringene som ble funnet i Stjørdal.

Foto: Birgit Maixner, NTNU Vitenskapsmuseet

Bare to av gjenstandene er hele.

– Dette var ei tid hvor man brukte hakket og veid sølv som betalingsmiddel, forteller arkeologen.

– Det var en form for økonomi som var ganske ny på den tida. Den kom til Skandinavia på slutten av 800-tallet. Før byttet man en vare mot en annen vare.

Arkeologen opplyser at sølv var et fleksibelt betalingsmiddel som var enkelt å håndtere og transportere.

– I tillegg kunne du kjøpe de gjenstandene du ville ha. Akkurat når det passet for deg, forteller hun.

Birgit Maixner, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet

Arkeolog Birgit Maixner mener sølvskatten fra Stjørdal er svært spesiell. Det kan ha vært en uheldig danske som mistet sølvet sitt en gang på 900-tallet.

Foto: Frid Kvalpskarmo Hansen

Spesiell armring

Arkeologen vet ikke om verdigjenstandene ble gjemt for å ha dem i sikkerhet, for å være en form for grensemarkering, eller om de var et offer eller gave til en gud.

– Vi vet heller ikke om den som la ned gjenstandene skulle hente dem opp senere, eller om det aldri var meningen at dette skulle skje, sier Maixner og legger til:

– Sølvskatten hadde nok en ganske stor verdi i sin tid. I alle fall for en enkeltperson.

Armring funnet i Stjørdal

Denne armringen gjør funnet spesielt for forskerne.

Foto: Birgit Maixner, NTNU Vitenskapsmuseet

Det er spesielt en armring som vekker oppsikt.

– På den tida var ringen mest vanlig i Danmark. Men det som er så spesielt er at vi har åtte biter av den samme armringen. Vanligvis inneholder sølvskatter fra vikingtida kun en bit fra hver gjenstand.

Hun ser for seg at personen som gjemte skatten, kanskje var fra Danmark og hadde forberedt seg på handel ved å klippe sølvet opp i passende biter.

– Men så kom handelen kanskje aldri i stand. Kanskje opplevde han handelsplassen som utrygg, og bestemte seg for å gjemme en del av verdiene sine ved inngangen før han ga seg ut på den.

Les også: Fant 2400 år gammel gravrøys midt i byen

Gravrøysfunn i Schirmers gate i Trondheim
Gravrøysfunn i Schirmers gate i Trondheim

Fra 900-tallet

Et annet uvanlig trekk er alderen på de arabiske myntene som ble funnet.

I et gjennomsnittlig norsk skattefunn fra vikingtida, er cirka tre av fire av de islamske myntene fra 890 til 950 etter Kristus.

Men i Stjørdal er myntene som er datert fra slutten av 700-tallet eller tidlig på 800-tallet.

– Den forholdsvis høye alderen på de islamske myntene, bredbånd-armringer og den store fragmenteringsgraden av de fleste gjenstandene, er mer typisk for skattefunn fra Danmark enn fra Norge. Disse trekkene gjør det dessuten sannsynlig å anta at skatten er fra 900-tallet, mener arkeolog Birgit Maixner.

Siste fra Trøndelag