Hopp til innhold

Ensomme ungdommer trur oftere på konspirasjons­teorier som voksne

Forskere ved Universitetet i Oslo mener det er viktig å forebygge konspirasjonskultur.

Tenåring i grå hettegenser og svart jakke står lent inntil ei rekk med nøkkelskap, med hodet ned. Litt bortafor i gangen står ei gruppe med andre elever.

UNIK STUDIE: Over 2000 nordmenn har svart på spørsmål fra forskere over nesten 30 år. Det gir et unikt utgangspunkt for å forske på blant annet konspirasjonsteorier.

Foto: Thomas Brun / NTB

Driver Taylor Swift ei psykologisk kampanje for å hjelpe Joe Biden vinne det amerikanske presidentvalget?

Er Kate Perry egentlig JonBenet Ramsey, den seks år gamle jenta som blei drept i 1996?

Eller er koronavaksina laga for at myndighetene skal styre tankene våre?

Hva du trur om konspirasjonsteorier som dette kan ha noe med åssen du hadde det i oppveksten. Det viser en ny norsk studie som er publisert i Nature Communications.

– Folk som er ensomme i ungdomsåra, har større risiko for å tru på konspirasjonsteorier når de er 40, forteller forsker Kinga Bierwiaczonek ved Universitetet i Oslo.

Har de i tillegg blitt mer ensomme gjennom 20- og 30-åra, er de ekstra utsatt, ifølge studien.

Demonstranter inne i Kongressen, i midten Jake Angeli, også kalla QAnon-sjamanen.

6. januar 2021 brøt ei stor gruppe mennesker seg inn i den amerikanske kongressen. Mange trodde på konspirasjonsteorien om QAnon.

Foto: JIM LO SCALZO / EPA

Unik

De siste åra det blitt forska stadig mer på hvorfor folk trur på store sammensvergelser.

Men denne studien fra Universitetet i Oslo er unik. For den har fulgt ei gruppe på over 2000 nordmenn over 28 år, lengre enn noen annen tilsvarende studie.

Deltakerne svarte først på en spørreundersøkelse i 1992, da de var i tenåra. Fem ganger, fram til 2020, svarte de på nye spørsmål om åssen de hadde det.

– Dette er en helt ny måte å se konspirasjonsteorier på, sier Bierwiaczonek.

Portrett av Kinga Bierwiaczonek med grå bakgrunn. Hun har brunt hår og på seg briller og ei dressjakke.

Kinga Bierwiaczonek er postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO.

Foto: UiO

Forskeren understreker at hun ikke kan slå fast at ensomhet fører til tru på konspirasjoner. Men de har sjekka for andre sammenhenger. Blant annet så de på alder, kjønn, foreldrenes utdanning og mental helse.

Tas på alvor

Fra midten av 90-tallet og fram til 2017 blei norske tenåringer mer ensomme. Faktisk var det ei dobling til 10 prosent, viser forskning fra Trøndelag. Samtidig viser en annen undersøkelse at det har vært ei bedring de siste åra.

Men nordmenn er generelt mindre ensomme enn folk i for eksempel USA. Der føler 61 prosent av unge voksne seg ensomme. USAs «overlege» Vivek Murthy sammenligner ensomhet med problemer som fedme og tobakk.

Vi har nylig innsett hvor alvorlig konspirasjonsteorier er. Vi veit også hva som skjer om vi lar de spre seg, sier Bierwiaczonek.

Hun viser blant annet til storminga av den amerikanske kongressen etter at Donald Trump tapte presidentvalget i USA.

  • I Trygdekontoret kan du høre åssen konspirasjonsteorier nærmest blei en folkesport i USA:

Kan forebygges

Bierwiaczonek sier det er gjort mange forsøk på å hindre at konspirasjonsteorier sprer seg. Blant annet ved å drive med myteknusing, faktasjekking og så videre.

– Men ingenting av dette har funka.

Derfor mener hun det er viktig å finne alternative metoder for å forebygge det.

– Og ensomhet er noe vi veit åssen vi skal takle.

Instagram faktasjekk

Instagram har forsøkt å legge til faktasjekker på innlegg som inneholder feil eller er misvisende.

Foto: Instagram

Hun sier at vi må starte å sørge for at unge ensomme ikke blir overlatt til seg selv. På den måten kan man fjerne følelsen av at man blir systematisk utestengt fra samfunnet.

– Jeg trur ensomme mennesker har en grunn til å føle at det er en konspirasjon rundt dem som forklarer både deres egen situasjon og åssen samfunnet behandler dem.

For eksempel gir det mening for ensomme å si at andre er en saueflokk, og det gjør at de aldri kan forstå dem.

Demonstranter i Østerrike med flagg som markerer støtte til konspirasjonsteorien Qanon.

Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

Skaper konflikter

– Det fullstendig lov å tenke seg at andre folk driver med sammensvergelser. Det gjør de, sier NTNU-professor Asbjørn Dyrendal.

Asbjørn Dyrendal står med et tre og en gate i bakgrunnen. Han har på seg en grønn-brun jakke med hette.

Asbjørn Dyrendal forsker på konspirasjonskultur og religioner i samtida vår.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Han sier du samtidig må kunne stole på at det finnes eksperter som kan mer enn deg sjøl om et tema.

– Hvis ikke kan du ende opp med å løpe til Alex Jones eller en eller annen sullik, som ikke kan noen verdens ting om noe, men som har veldig sterke meninger.

Alex Jones roper inn i en megafon på et møte for Trump-tilhengere i Phoenix.

TV-personligheten Alex Jones er dømt for å ha spredd løgner om at skolemassakren ved barneskolen Sandy Hook aldri skjedde, men var et komplott for å ta våpen fra befolkninga i USA.

Foto: Matt York / AP

Han mener konspirasjonstenkning kan skape problemer både på et personlig nivå og for samfunnet.

– Det forgifter sosiale relasjoner unødvendig. Det skaper sosiale konflikter. Og så er det selvfølgelig terror og voldshandlinger som én type ekstreme utfall.

Professoren sier vi kan hjelpe hverandre til å bli mer kritisk til det som passer med det vi trur fra før.

– Når folk først har ramla utpå, så er det som regel vanskelig å få gjort så innmari mye.

Ensomhet

Omfattende studie på ensomhet blant unge – ett funn er særlig oppløftende