Hopp til innhold

Du får OL-regninga

Når Idrettsstyret i morgen bestemmer om Trondheim, Oslo eller Tromsø skal være norsk kandidat, er det første steg på veien mot noe alle vil merke økonomisk.

OL på Lillehammer
Foto: Richardsen, Tor / Scanpix

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities sier hver arbeidstaker i Norge må regne med å bidra med 10 000 kroner.

Det er prisen i ekstra skattekroner det vil koste å ha et OL i 2018. For milliardutgiftene blir neppe tatt av oljefond og framtidige pensjoner.

- Vi kan ikke løpe fra regningen, og den regningen må vi betale i form av dårligere offentlige tilbud på andre områder, eller at vi øker skatten, sier Andreassen.

Dyrere enn antatt

Riktignok skal eventuelle OL-anlegg bygges først om noen år, men fortsetter utviklingen i norsk økonomi, kan man allerede nå si at OL i 2018 blir dyrere enn beregnet. Det sier analytiker Bjørn Erik Øye ved prognosesenteret.

- Når man skal bygge på toppen av en høykonjunkturbølge med manglende kapasitet så blir det dyrt. Det betyr at anleggene blir dyrere enn hva man vanligvis stipulerer i en normal situasjon, sier Øye.

Ikke god butikk

Presset på norsk byggebransje og økonomi gjør at man i dag ikke kan bygge barnehager nok. OL-anlegg kan bli en oppgave for utenlandske entreprenører og arbeidskraft.

Dermed forsvinner også noe av de positive ringvirkningene. OL kan bli en fest, men ikke god butikk, sier økonomene.

- Det er ikke slik at vi kan begrunne arrangementet med at det skaper inntekter innen reiseliv, næringslivet eller andre områder, som oppveier for de kostnadene som må til for de investeringene som må gjøres. Så dette blir en dyr fest, og jeg forstår de som er skeptiske, sier Andreassen.