Hopp til innhold

Disse sirklene har forundret forskere i et halvt århundre

Nå, i en ny studie, mener de å ha funnet svar på gåten.

Dronebilde av bil som kjører gjennom naturreservatet kalt NamibRand i Afrika.

UNIKT: Dette unike landskapet er synlig på svært lang avstand. De mange sirklene har i lang tid opptatt forskere og kjentfolk.

Foto: Dr Stephan Getzin

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Namibørkenen ligger i den vestlige delen av Namibia i Afrika. Den regnes for å være verdens eldste. Minst 80 millioner år gammel.

Som en del av denne ørkenen, litt avsidesliggende til, finner man et helt spesielt terreng.

Her vokser det gress, som mer eller mindre klamrer seg fast i sanden ved hjelp av den lille nedbøren området har å tilby.

Men det er ikke gresset i seg selv som skaper forundring – det er heller fasongen på landskapet.

For tett i tett finner man små og store sirkler i sanden. Og til sammen danner disse et helt særegent mønster.

Les også Mener det foregår en urovekkende prosess i verdens innsjøer

Innsjøen Femund ved foten av Femundsmarka i Engerdal kommune.

Mystiske sirkler

Bare veksten av gress i et slikt område er imponerende.

Og ganske mystisk.

Landskapet er preget av millioner av merkelige sirkler. Hver og en av dem blottet for gress eller annen vegetasjon.

Diameteren varierer fra 2–10 meter, og sirklene ligger i en avstand på omtrent 10 meter.

Hvorfor er det slik?

Spørsmålet har opptatt forskere i nærmere et halvt århundre.

Forskere undersøkte dødt gress fra de mystiske sirklene i Namibørkenen.

Forskere har blant annet undersøkt dødt gress fra steder rundt de mystiske sirklene i Namibørkenen.

Foto: Dr Stephan Getzin

To kjente teorier

I lang tid har forskere forsøkt å avmystifisere Namibias sirkler. Og hittil har to ulike teorier vært vurdert:

Den ene går ut på at ringene er formet av termitter. Mens den andre teorien går ut på at gresset organiserer seg slik, for best mulig å dra nytte av vannet som finnes.

Tidligere studier har gitt begge disse teoriene bein å stå på. Men i 2016 endret noe seg.

Da oppdaget man nemlig lignende sirkler i Australia. Men her kunne ikke forskere finne en kobling til termitter.

Nå har en ny studie, publisert i oktober i år, gitt ytterligere svar.

Les også Dette kan ha vært verdens farligste sted

I dette området av Sahara-ørkenen finner man mange fossiler av dinosaurer.

Gresset døde etter ti dager

I den nye studien har forskere undersøkt gresset og bakken i Namibørkenen både før og etter perioder med nedbør.

De installerte sensorer for å måle fukt.

Forskerne analyserte deretter forskjeller i infiltrasjonen av vann mellom innsiden og utsiden av sirklene. Dette gjorde de flere steder.

Resultatene viste at omtrent ti dager etter en periode med nedbør, begynte gresset inne i sirklene å dø. Det skal i det hele tatt ha vært lite vekst der inne.

20 dager etter var alt dødt.

Men gresset utenfor var både grønt og frodig.

Forsker og medforfatter av den nye studien, Sönke Holch, laster ned gressdata fra ørkenen i februar 2021.

Forsker og medforfatter av den nye studien, Sönke Holch, laster ned gressdata fra ørkenen i februar 2021.

Foto: Dr Stephan Getzin

Én viktig oppdagelse

For å forstå hva som skjedde, undersøkte forskerne blant annet røttene til gresset. Og da oppdaget de én viktig ting.

Dr. Stephan Getzin og hans kolleger fant at termitter var utelukket.

Han forklarer hvorfor:

– Fraværet av gress i sirklene kan ikke forklares ved hjelp av termitter. Det finnes ikke biomasse som insektene kan spise. Vi kan bevise at insektene ikke er ansvarlige, da gresset inne i sirklene dør umiddelbart etter regn.

Det sier han i en pressemelding.

Det faller mindre enn ti millimeter regn per år i Namibørkenen, noe som gjør at det er veldig lite liv i området.

– Et utrolig eksempel

Videre forklarer den tyske forskeren at resultatene stemmer med tidligere studier: Vann i jord diffunderer raskt og horisontalt i sanden, selv over større avstander.

– Dette er et utrolig eksempel på «økohydrologisk tilbakemelding». De golde sirklene blir til reservoarer som bidrar til å opprettholde gress i kantene.

Funnene kan også ha en bredere betydning. De kan bidra til at man bedre forstår lignende økosystemer.

– Denne type selvorganisering ser ut til å beskytte planter mot tørke. Og det er et økende problem, forklarer Stephan Getzin.

Les også WWF: – Verdens dyrebestander er i snitt redusert med to tredjedeler

Hvitfinnehai