WWF: – Verdens dyrebestander er i snitt redusert med to tredjedeler

Over hele verden stuper bestandene av ville dyrearter. I snitt har de falt med 69 prosent mellom 1970 og 2018, står det i WWF- Verdens naturfond sin nye rapport.

– Budskapet er klart og varsellampene blinker rødt, skriver generalsekretær i WWF Marco Lambertini.

Living Planet-rapporten er den viktigste WWF publiserer, og den kommer i en ny utgave hvert annet år.

Denne rapporten skiller seg fra tidligere rapporter. Datagrunnlaget er mye større. Totalt har WWF sett på 32.000 bestander og 5230 arter.

Dette er likevel bare et lite utvalg av verdens arter. Organisasjonen Our Life In Data så tidligere på begrensningene ved metodene i rapporten forrige gang den utkom i 2020.

– Denne rapporten bekrefter at planeten er midt i en naturmangfolds- og klimakrise, og vi har en siste mulighet til å handle, skriver WWF.

En million arter står i fare for å bli utryddet. Allerede har mellom 1 og 2,5 prosent av verdens arter blitt borte fra jorda, hevder WWF.

Hai

Et eksempel WWF trekker fram er hai. Bestanden av hvitfinnet hai har på tre generasjoner blitt redusert med 95 prosent. Den er kritisk utrydningstruet.

Generelt har bestandene av havhaier og rokker i snitt blitt redusert med mer enn 70 prosent siden 1970, hovedsakelig på grunn av overfiske, skriver New York Times.

Hai er viktig for havets økosystem, men er i nyere tid blitt ettertraktet som mat, og til bruk i medisin.

– Hai er øverst i næringskjeden og viktige for å holde marine økosystemer i balanse, samt en viktig matkilde for noen lokalbefolkninger, sier assisterende generalsekretær i WWF Norge Else Hendel til NRK.

Rapporten peker på at å overfiske ulike haiarter kan få store og usikre konsekvenser. Det kan resultere i betydelige funksjonelle endringer i næringsnettene som haiene er en del av.

Bruker 1,7 jordkloder

Rapporten tar for seg de «fotavtrykkene» som menneskeheten etterlater seg på jorden. Blant annet i form av ressurs- og arealbruk.

Ifølge WWF bruker mennesker nå 75 prosent over jordas kapasitet årlig. For å opprettholde dagens livsstil og bruk av naturen trenger vi altså 1,75 planeter.

– Dette overforbruket tærer ut naturens helse, og med det menneskehetens utsikter, skriver WWF.

Halvparten av den globale økonomien er direkte avhengig av naturen.

– Det vi er avhengig av, er at økosystemene fungerer. Det er et stort sjansespill vi driver med, sier Hendel.

Mener regjeringen svekker satsingen på natur

– Klima- og naturkrisen henger tett sammen og må bekjempes med kraftfulle politiske tiltak. Så langt har regjeringen hverken vist evne eller vilje til å ta vare på norsk natur, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V).

Han mener vi må bruke rapporten til å utvikle kraftig politikk framover. Norge har allerede forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av all natur i Norge innen 2030.

– Likevel reverserer og svekker regjeringen satsingen på klima og natur. I budsjettet kutter de frivillig skogvern, vannforvaltningen, Klimasats, den nasjonale støtteordningen for tiltak mot marin forsøpling, miljødata og mye mer, sier Elvestuen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide svarer at denne regjeringen har sagt at klima og natur skal være ramme rundt all politikk.

– Vi har satt i gang arbeidet med en meny av tiltak som skal bidra til å opprettholde økosystemer i Norge i god tilstand. Vi har også satt ned et naturrisikoutvalg som skal se på konsekvenser av tap av natur, og departementet jobber med å utvikle et naturregnskap for Norge, sier Eide.

Natur og Ungdom håper at rapporten også vil få konsekvenser lokalt, og vil føre til en bølge av kommuner som vil bli arealnøytrale.

– Lokalt er det mange som er på god vei for å ta vare på dyremangfoldet her i Norge. Over 30 kommuner har allerede vedtatt at de skal bli arealnøytrale, sier Gytis Blazevicius, fagansvarlig for natur i Natur og Ungdoms sentralstyre.

Vil ha klarere mål for naturen

Et av de viktigste virkemidlene WWF peker for å redusere og snu tapet av biologisk mangfold, er konkrete mål.

I 2015 ble Parisavtalen vedtatt på klimatoppmøtet i Paris. Praktisk talt alle FNs medlemsland har sluttet seg til avtalen. Et av målene i avtalen er at verdens klimagassutslipp blir netto null innen 2050.

WWF vil ha en liknende avtale for naturmangfoldet. De vil ha en avtale hvor målet er at verdens land får til å snu trenden innen 2030.

Dette håper de å få på plass på naturtoppmøtet i Montreal i desember.

– Det er en gyllen mulighet til å snu utviklingen. Det må på plass en forpliktende avtale som setter ambisiøse nok mål, sier Hendel.

Klima- og miljøministeren håper at man i Montreal skal få en slags Parisavtale for naturen.

– Vi kommer i Montreal til å jobbe for at minst 30 prosent av jordens overflate skal sikres god beskyttelse, og at verden står sammen om et mål om en naturpositiv framtid, sier Eide.