Hopp til innhold

Derfor bør man ikke brenne melkekartongen

Hvert år brennes 34 millioner drikkekartonger i Norge, omtrent tre millioner av disse i Trøndelag. Nå etterlyser Grønt punkt en bedre fyringskultur.

Brenner drikkekartonger

Hvert år brennes 34 millioner drikkekartonger i Norge. Det kan være skadelig for miljøet, mennesker og ildstedet.

Foto: Yay Micro

Nordmenn drikker en enorme mengder juice- og melkeprodukter hver dag. Med på kjøpet følger nærmere 20 000 tonn drikkekartong i løpet av et typisk år. Drøye fem prosent av disse, altså 34 millioner kartonger, blir flammenes rov. Dette ifølge en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Grønt punkt Norge.

– Det virker som vi trenger en oppdatering på hvordan man skal fyre, sier fagsjef i Grønt punkt, Gunnar Moen, i ei pressemelding.

Skadelig for miljøet

Salgssjef i Nordpeis, Craig M. Neville, forteller at dersom man fyrer med drikkekartong bortfaller ildstedets garanti.

– Det samme gjelder hvis du fyrer med impregnert tre, malt tre, plastlaminat og lignende. Under forbrenning kan disse materialene danne saltsyre og tungmetaller som er skadelige for miljøet, deg og ildstedet, forklarer Neville i pressemeldinga.

Hver husstand brenner ifølge statistikken 14,6 drikkekartonger hvert år i snitt.

– Kartonger utvikler høy varme raskt og kan føre til for høye temperaturer i ildstedet og i skorsteinen. Alle drikkekartonger inneholder i tillegg et plastbelegg som omdannes til beksot. Dette fester seg i skorsteinen og kan over tid føre til pipebrann, sier Tom Erik Galambos i Feiermesternes Landsforening.

Moen tror imidlertid at noen verstinger står for en stor andel av kartongen som brennes.

– Som regel er folk flest flinke til å resirkulere kartongene sine, mens et fåtall ikke bryr seg, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet):

Peis

Under varme kan materialer som impregnert tre, malt tre, plastlaminat og lignende danne saltsyre og tungmetaller som er skadelig for miljøet.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Ekspertenes fyringstips

  • BYGG BÅLET RIKTIG

Bruk tørre vedkubber nederst, og en blanding av opptenningsved og to-tre opptenningsbriketter øverst. En huskeregel er at tørr ved veier lite og har dype sprekker. Fuktig ved gir 10 til 30 ganger mer utslipp av sot og partikler.

  • TENN FRA TOPPEN

Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret, som gjør at du hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe, mer oksygen til flammene og høyere temperatur.

  • SØRG FOR NOK LUFT

Pass på at det kommer nok luft inn i huset, slik at ovnen får nok luft til forbrenning. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset reduserer trekken i pipa. Åpne alle ventiler i ovnen. Sett gjerne døren på gløtt i opptil fem minutter til det brenner godt. Først når ildstedet er varmt reguleres ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlig flamme.