2000 år gammel byggeteknikk tatt inn i Unescos kulturarvliste

Helt siden 350 år etter Kristus har folk i Norden bygd båter på en spesiell måte. Nå er den eldgamle teknikken til blant annet vikinger, kvener og samer innlemmet i FNs kulturarvliste.

Bygging av verdens største vikingskip

VERDENS STØRSTE: Båten Draken Harald Hårfagre er verdens største nybygde vikingskip. Den ble bygd i Haugesund og er en klinkbygd båt. Den er dermed satt sammen med en to tusen år gammel utprøvd teknikk, som nå har fått en ekstra status.

Foto: Arne-Terje Sæther/KASAVI

– Dette er helt fantastisk. Når FN med Unesco setter sitt stempel, betyr det at byggeteknikken blir satt inn i en global sammenheng som forplikter, sier prosjektleder for nominasjonsprosessen og seniorrådgiver i Forbundet Kysten, Tore Friis-Olsen.

Den spesielle båtbyggetradisjonen går langt tilbake.

Treverket i båten er satt sammen med overlappende fjøler, som er festet sammen med en såkalt saum. Det vil si at bordene er gjort fast med nagler av jern, treplugger eller røtter.

Vikingene kjente godt til byggemetoden. Det gjorde også etterkommerne helt fram til vår tid.

Men så tok plast og annet materiale over i båtene, og kunnskapen om teknikken med klinkbygging ble overflødig og holdt på å forsvinne.

Spredte seg fra Norden

– Det er viktig å få høynet statusen på disse båtene, og ta vare på denne kunnskapen for ettertida, sier leder ved båtbyggeriet ved Museet Kystens Arv i Indre Fosen, Einar Borgfjord.

Han er en av dem som kjenner til tradisjonen med klinkbygde båter best i Norge, og han gleder seg stort over at Unesco gir klinkbåttradisjonen et løft.

Bygging av trebåt for elmotor ved Museet Kystens Arv

BÅTBYGGING VED MUSEET KYSTENS ARV: Einar Borgfjord (t.h) har undervist i båtbygging siden 80-tallet, og har vært med på å bygge flere hundre båter med den eldgamle teknikken.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte mangfoldet av kulturell rikdom bedre.

Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv.

Alle de nordiske landene har samarbeidet om nominasjonen av klinkbåttradisjonen. Det har vært en prosess som har vart helt siden 2014.

Dette har vært første gang Unesco mottar en nominasjonssøknad fra et samlet Norden.

Skisse som viser forskjell på klink og kravellbygging

KLINK ELLER KRAVELL: Klinkbygde båter er bygd med teknikken hvor bordene legges litt over hverandre, og festes med en såkalt saum. Det vanligste er at saumen er gjort med jernnagler.

Foto: FREDRIK SKOGLUND / NTNU VITENSKAPSMUSEET

– Dette vil bety mye, sier Borgfjord.

– I dag er det stor glede rundt omkring i hele Norden, sier Friis-Olsen.

Kan bli framtidas båttype

Teknikken med klinkbygging spredte seg fra Norden.

– Den spredte seg til Skottland, Irland, Island og så videre. Teknikkene der stammer fra båtene her, sier Borgfjord.

At denne båtbyggertradisjonen nå har havnet på det som heter Unescos representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv, innebærer at hele mangfoldet av båter blir ivaretatt.

– De klinkbygde båtene utviklet seg alt etter hva de skulle brukes til. Om det var havbåter, eller om de ble brukt i elv, om det var ferskvann eller om det var fjordbåter så fikk de litt ulikt preg, sier Borgfjord.

– Vi er spesielt glade for at dette betyr at håndverk til minoriteter også får sterkere vern. Klinkbygde båter brukes også i samiske og kvenske miljøer, sier Friis-Olsen.

Konservator Riinakaisa Laitila avbildet ved Norges arktiske universitetsmuseum. Båten på bildet tilhører den samiske utstillingen ved museet.

KVENSK BYGGETEKNIKK: Konservator Riinakaisa Laitila avbildet ved Norges arktiske universitetsmuseum i 2019. Båten på bildet tilhører den samiske utstillingen ved museet.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg

Borgfjord tror klinkbygde vil få en ny tidsalder hvor de igjen kommer mye i bruk.

– Vi vet at om 40–50 år er plastbåten utfaset. Det kan være at det blir bygd flere båter i framtida i tre. De kan igjen brukes opp mot moderne teknologi, ved at vi for eksempel setter inn elmotorer. Det er mange muligheter, sier Borgfjord.

Håper Norge følger opp forpliktelsene

Forbundet Kysten viser til at Norge som statspart til Unescos vern av den immaterielle kulturarven har forpliktelser når det gjelder vern.

Stortinget ratifiserte konvensjonen i 2007.

Forbundet viser til at staten forplikter seg til å treffe nødvendige tiltak for å sikre vern av den immaterielle kulturarven som fins i sitt område.

Det vil si sette inn tiltak for å sikre den immaterielle kulturens levedyktighet, kartlegge, dokumentere, forske, bevare, verne, fremme, styrke og videreføre ulike sider ved denne arven.

– Anerkjennelsen ved at det internasjonale samfunnet sier at denne kulturarven må bevares for ettertiden, er svært viktig, sier Friis-Olsen.