Her ligger restene av en tre hundre år gammel båt som kan gi mange svar

Før alt av motorbåter, plast eller stålbåter i det hele tatt var et alternativ langs kysten vår, var jektene en av de aller viktigste båttypene i Norge.

Både folk, stein, øl, tømmer, materialer og mat som tørrfisk har reist mange viktige sjømil om bord i denne typen håndlagde trebåter.

Men de forsvant.

I et dypt vannkar på Stadsbygd i Trøndelag, ligger et vrak av det man tror er en slik jekt.

Ingen ante at restene av noe sånt fortsatt fantes.

– Det er mye som er spennende med denne båten. Både å se hvordan den er bygd, og det å få muligheten til å sammenligne med det vi vet fra før om båtbygging i Norge, sier leder for båtbyggeriet ved Museet Kystens Arv, Einar Borgfjord.

Han er en av landets fremste eksperter på gamle byggeteknikker for trebåter.

Båten full av menneskelige spor etter øksehugg og annet verktøy. De kan fortelle veldig mye om hvordan man bygde båter for veldig lenge siden.

Leireskred avslørte treverk

Oppdagelsen startet med det store Kattmarkaraset i Namsos i 2009. Kvikkleireskredet tok med seg ti eiendommer, og deler av fjæra forsvant i sjøen i skredet.

Samtidig med at skredet gikk, flyttet også noe annet på seg. Nede i blåleira lå restene av en gammel båt, som plutselig tok en reise på 73 meter.

Etter noen år får en turgåer øye på noe som stikker opp av fjæra.

Det ender med at denne pensjonisten graver opp vraket sammen med en venn.

De to blir rettsforfulgt og bøtelagt for brudd på kulturminneloven fordi de gravde opp båten.

Men nå var båten oppdaget.

To pensjonister tiltalt for brudd på kulturminneloven

Avdekket unikt båtvrak - nå risikerer de betinget fengsel og bøter

Leira gjorde at båten ikke råtnet. Med utgravingen var forseglingen brutt, og båten sto i fare for å smuldre opp.

Båtbyggere fra Museet Kystens Arv ble kontaktet i et samarbeid med arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet.

De så fort at dette var en spesiell båt.

– Dette er en klinket båt, hvor det helt spesielle er at det er brukt trenagler i stedet for jernsaum. Det er ganske oppsiktsvekkende. Særlig i denne delen av landet. I tillegg ser vi at den har vært restaurert flere ganger. Den gir oss mye ny og interessant kunnskap sier Borgfjord.

At båten er klinket, betyr at ulike bord/planker i båten er satt sammen ved hjelp av nagler.

Jernsaum vil si at man bruker nagler av jern til dette.

Vraket er sju meter langt, men Borgfjord mener jekta opprinnelig må ha vært 16-18 meter. Det er de nederste 5-6 bordgangene som er intakte, slik at over halve båten var borte allerede før de to pensjonistene fant den.

– At det er brukt nagler av tre er ikke uvanlig kun for jekter, men det er svært uvanlig for trebåter i denne delen av landet generelt. Det kan være mange grunner til at det ble brukt trenagler i denne båten, og det ønsker vi å finne ut mer om, sier forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, Fredrik Skoglund.

Løftet av floa i redningsaksjon

Båten satt godt i den dype leira. Men ved hjelp av forsterkninger og flyteelementer både i og rundt båten, fikk man til slutt løsnet det hele.

– Da floa kom, hevet båten seg sakte opp fra grunnen, sier Skoglund.

Fra havna i Namsos ble den fraktet til Indre Fosen og Museet Kystens Arv.

Fremme på museet ble båten lagt i et svært vannbad med ferskvann inne i et naust.

– Saltvann i treverket kan ødelegge båten. Når salt tørker, utvider det seg og sprenger ut det rundt seg. Det er viktig for båten at saltet, og også skitt, blir vasket ut så godt som mulig, sier Skoglund.

Før båten ble senket ned, hadde forskerne sørget for å ta mange prøver.

De gav interessante svar. Denne båten har vært gjennom mye

Restaurert flere ganger

Jekta viser seg å opplagt være en klinkbygd båt. Men Borgfjord og kollegene ser at her har det foregått mer.

I flere lag utenpå det klinkbygde laget, er det lagt såkalte huder. Det er bygd nye lag utenpå den opprinnelige båten. Med en teknikk som kalles kravell. Båten er det som heter «klavert opp».

– Dette er tiltak for å gi båten et lengre liv. Når større klinkbygde fartøyer er brukt i 30-40 år blir det lekkasjer og da var det vanlig å legge kravellhud utenpå klinkahuden, sier Borgfjord.

Båten inneholder derfor begge byggeteknikkene. Når en ser den utenfra, og innenfra, virker det som to helt forskjellige fartøyer.

Årringsanalyser viser at båten er bygget kort tid etter 1743, og før 1750.

Det er gjort få funn i Norge fra denne tidsperioden.

– Man har funn fra vikingetiden som er eldre. Men fra 1400-tallet og opp til 1700-tallet er det veldig lite båtfunn, så dette er spesielt, sier Borgfjord.

På båten er det ikke bare ett, men to lag med kravellhud. Det vil si at båten har vært reparert minst to ganger, og har trolig gått mye lengre enn et århundre på sjøen.

En langvarig suksessoppskrift

– Vi ser at mye som er gjort i denne båten, er gjort likedan som vi også gjør det i dag når vi skal bygge trebåter. Dette viser at båtbygging er en lang tradisjon i Norge. Det er artig å se at de har funnet fram til teknikker som har holdt i mange hundre år, sier Borgfjord.

Første lag med kravellhud er trolig lagt på helt på slutten av 1700-tallet.

Det vil si at båten kan ha seilt helt til siste kvartal av 1800-tallet, kanskje lenger.

– Det var ikke lov med kravellbygging på landsbygda i Norge før etter 1840, så dette er også en spennende bit av båten sin historie, sier Borgfjord.

Båten har trolig forlist, og dateringen av det ytterste laget vil kunne si noe om når forliset skjedde, ettersom det må ha hendt etter den siste ombyggingen.

Blir tilgjengelig for alle

Målet er at jekta etter hvert skal gjøres tilgjengelig for publikum og stilles ut ved Museet Kystens Arv på Stadsbygd.

Den har ligget i vannbadet siden høsten 2019. Konservator har nylig tatt en sjekk på båten.

– Det er mye mer vi ønsker å finne ut av den. Blant annet er det brukt tetningstråd mellom bordene som vi ikke vet så mye om ennå, annet enn at det er av dyrehår og at noe er ull, sier Skoglund.

Han syns det er er en flott opplevelse å komme over et så håndfast tidsvitne for båtbyggerfaget.

– Det var ikke fabrikker for båter tidligere. Hver båt er håndlaget av folk som kunne teknikkene, og de hadde hver og en sin helt egen utførelse av jobben. Båten forteller mye om tida da den ble brukt. Vi ser veldig fram til å få den ferdig analysert, konservert og så etter hvert gjort tilgjengelig for publikum slik at alle kan få se den, sier Skoglund.

Malplassert vikinggrav med mystisk kvinne skaper hodebry for arkeologer

LES MER HER