Hopp til innhold

Demens-syke Bente fikk ikke forsvarlig behandling på sykehjemmet

Bente (70) ble dopet ned med antipsykotika. Hun skulle aldri fått tablettene på sykehjemmet slår Statsforvalteren fast.

Bente og Helge

VANT FRAM: Kona Bente på tur utenfor Namsos helsehus sammen med mannen hennes, Helge Foosnæs.

Foto: Rita Kleven

Bentes mann, Helge Foosnæs, er lettet og fornøyd.

– Det er beroligende å oppleve at det blir tatt seriøst, sier han.

Han er talsperson for tre ektemenn som sendte bekymringsmelding.

Konene deres bor på Namsos helsehus i Trøndelag. De har demens og fikk antipsykotika for å roe ned i mange måneder.

Alle de tre kvinnene fikk alvorlige bivirkninger. To av dem fikk skjev rygg. Bente fikk blemmer og åpne sår i ansiktet, og tunga hovnet opp.

– Jeg har opplevd saken meget skremmende, sier Helge.

Foreløpig har bare han og Bente fått et svar:

Nå slår Statsforvalteren fast at legen på sykehjemmet brøt loven. Bente fikk ikke forsvarlig behandling.

NRK har skrevet en rekke saker om bruken av slike tabletter, som er vanlig å gi til pasienter med demens på norske sykehjem.

Les også Fikk tabletter på sykehjem – slik så kvinnen ut etter 5 måneder

Kone B

Bente vandret mye

Bente flyttet til Namsos helsehus i fjor. Etter bare to dager fikk hun antipsykotika.

Det er et legemiddel som kan gis om demens–pasienter med Alzheimer er til fare for seg selv eller andre, og er betydelig aggressiv.

Alt annet av miljøtiltak skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer.

Bente var ikke til fare for noen.

Tvert imot, skriver Statsforvalteren.

«Det er i legejournalen beskrevet at pasienten ikke har vært aggressiv. Statsforvalteren finner at pasientens hovedproblem var vandring, at hun var kontaktsøkende mot medbeboere og pleiere.»

– Denne typen legemiddel kan ha alvorlige bivirkninger. Det er veldig lite holdepunkter for at vandring påvirkes i det hele tatt av å bruke denne typen medikamenter.

Det sier fylkeslege Jan Vaage hos Statsforvalteren i Trøndelag til NRK.

Han sier at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å gi tablettene til Bente.

På byen

Bente likte bare å vandre og ville ha kontakt med beboere og pleiere. Hun trengte ikke antipsykotika, skriver Statsforvalteren.

Foto: Rita Kleven

Brøt loven

Nå fastslår Statsforvalteren at både legen på sykehjemmet og Namsos kommune brøt loven.

Dette skriver Statsforvalteren:

  • «Statsforvalteren i Trøndelag har kommet til at behandlingen med Risperdal og Seroquel ikke var forsvarlig. Det er et brudd på helsepersonelloven».
  • «Pasientens pårørende har ikke fått oppfylt sin rett til informasjon. Det er brudd på pasient- og brukerrettighetsloven».

Statsforvalteren legger særlig vekt på manglende indikasjon for å gi tablettene til Bente og at behandlingen var langvarig.

Det var heller ikke noe system for å rapportere mulige bivirkninger.

Jan Vaage

Fylkeslege Jan Vaage i Trøndelag sier antipsykotika hjelper lite for å hindre vandring hos demens – pasienter.

Foto: Rune A. Hansen / NRK

Advarer mot tablett-trend

Bentes sak er ikke enestående, og derfor har saken prinsipiell interesse, sier fylkeslege Jan Vaage.

– Det brukes mye medikamenter for å bedre atferd hos pasienter med demens på sykehjem i Norge. Langt ut over det som egentlig er anbefalt, sier han.

NRK har avdekket at denne typen legemiddel gis til pasienter med demens når det er lite pleiere på vakt på sykehjem. Forskning viser en betydelig bruk av antipsykotika hos demenspasienter.

– Det er uttrykk for en trend som faglig sett ikke holder mål, sier fylkeslegen.

Helge Foosnæs

Bentes ektemann, Helge Foosnæs, er fornøyd med at saken blir behandlet seriøst. Bente fikk alvorlige bivirkninger, ingen fortalte han om tablettene som ble gitt.

Foto: Rita Kleven

Fikk ikke vite om tablettene

Det var Bentes ektemann, Helge Foosnæs, som selv oppdaget og fikk stanset bruken av antipsykotika.

I brevet han har fått fra Statsforvalteren står det at han som nærmeste pårørende ikke har fått oppfylt retten til å få informasjon om medisinbruken. Det er brudd på loven.

NRK har tidligere fortalt om en rekke andre pårørende som har fortalt det samme. Leger har ikke fortalt om denne typen medisinbruk.

Les også Legen tiet om medisinen til kona: – Skuffet over ikke å bli informert

Privat

Må endre praksis

Nå ber Statsforvalteren om at Namsos kommune, som har ansvar for sykehjemmet, lager en plan for å rette forholdene.

«Statsforvalteren ber Namsos kommune lage en plan for retting av forholdene, slik at medisinering med antipsykotika til demente skjer på en forsvarlig måte, og at pasient og pårørende får informasjon i henhold til loven».

Det arbeidet er nå i gang, sier virksomhetsleder Jane Tingstad i Namsos kommune.

– Dette er en sak vi ser alvorlig på, og ikke minst er det beklagelig for bruker og pårørende, sier hun.

Nå ser kommunen på hva som kan gjøres for å hindre at det skjer igjen.

Noe av det vi jobber med nå er en gjennomgang av interne rutiner. Blir de rutinene vi har fulgt, og er det behov for endring eller nye rutiner, skriver hun i en e-post til NRK.

Her er hele e-posten.

Les også Demenssyke får tabletter når det er få ansatte på vakt

Illustrasjon, medisinrom St. Olavs, klarert med modell

Føler han er forstått

Avgjørelsen betyr mye for Bentes ektemann.

Vi føler vi har mistet rettssikkerheten og personvernet i denne saken. Nå føler jeg det er forstått. Det betyr mye.

Nå venter to andre ektemenn på en avgjørelse. Deres to koner fikk skjev rygg etter å ha fått antipsykotika i seks og ti måneder på Namsos helsehus i fjor.

NRK har fortalt at det er åpnet tilsyn mot to leger som da var på helsehuset.

For å hindre feilmedisinering av demenssyke på sykehjem trengs nok bemanning og pleiere med kompetanse, sier Helge.

Kommunene bør også få farmasøyter.

– Det bør absolutt bli farmasøyter i kommunene, som kvalitetssikrer medisinering, slik det er på sykehusene, sier han.