Thomas (15) trener fem ganger i uka for å nå sitt hårete nyttårsmål

– Jeg prøver å spise godt, sove mye, jeg trener mye og har disiplin. Selv om det er tunge dager, så står jeg på, forteller Thomas Fosmark Eiternes.

15-åringen fra Levanger er godt i gang med en av ukas fem økter. Såpass mye trening må til om han skal klare å gjennomføre nyttårsforsettet sitt.

Vektstanga er for øyeblikket lastet med 170 kg – faktisk en litt puslete vekt for Thomas. For målet han jobber mot er å løfte nesten 90 kg mer.

– Mitt nyttårsforsett er å ta norgesrekorden i markløft, smiler 15-åringen.

80 prosent mislykkes

Mange av oss er som Thomas. Vi setter oss mål om ting vi skal klare i det nye året, for å få bedre liv og selvfølelse.

Selv om tallene varierer litt fra år til år, kan man anslå at om lag halvparten av befolkningen har en eller annen form for nyttårsforsett.

Alle er nok ikke fullt så ambisiøse som Thomas, men nyttårsforsetter knyttet til trening og aktivitet er det som gjennom flere år har tronet på toppen av lista.

Noen har som mål å ta sin første pull-up, for andre er dette året de skal sykle Trondheim–Oslo, og for andre igjen handler det simpelthen om å forsere dørstokkmila.

Hakk i hæl etter treningsmålene ønsker folk å spise sunnere, gå ned i vekt, bruke mindre alkohol, kutte snusen, og sove mer.

Å spare penger og redusere skjermtid, er det også mange som vil.

Men – for svært mange begynner nyttårsforsettene å slå sprekker i disse dager.

En amerikansk studie viser at hele 80 prosent av mennesker mislykkes med å holde sine nyttårsforsetter, og om lag tre uker inn i det nye året er bøygen.

I 2020 fant treningsselskapet Strava ut at den 19. januar er datoen de fleste bryter sitt nyttårsforsett.

Gaper for høyt

Ifølge lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle er det riktignok stor variasjon i hvor lenge folk holder. Enkelte klarer ikke en dag engang, mens andre presser på litt lengre.

– Hovedpoenget er at det går ganske kort tid før de fleste sprekker, sier Hjelle.

En viktig årsak til at mange mister given de har på starten av året, er at de rett og slett gaper over for mye.

– Vi skal liksom gjøre alt på én gang. Vi skal spise sunnere, droppe snusen, trene masse, og få oss mer søvn. Lista legges så høyt at det er dømt til å mislykkes.

Hjerneforskeren poengterer at et nyttårsforsett egentlig handler om å endre vaner. Da må man tenke langsiktig, og ikke tro på en quick fix i januar.

– Vaner og uvaner er inngrodde handlingsmønster som vi har hatt over tid, og det krever litt å gjøre noe med dem.

Er litt styr

Thomas Fosmark Eiternes kan godt skjønne at det er mange som sprekker i sine nyttårsforsetter.

Han har selv kjent på at det kan være vanskelig.

– Det er jo litt styr med å få treningen til å gå opp med skole, lekser og innlevering. Men jeg er motivert og villig til å jobbe for det.

Thomas tror han har en fordel i at han allerede har gode treningsvaner. Han oppdaget styrkeløfting for snart to år siden, og siden den gang har han satt seg stadig nye mål og forsetter.

Å ta norgesrekord var faktisk hans nyttårsforsett i fjor også, men da klarte han det ikke. Derfor prøver han på nytt igjen i år.

– Jeg skal ikke gi opp før jeg har klart det!

Å feile er naturlig

Og det er nettopp dette som er greia; ikke å miste motet.

Det er ingen grunn til å gå i kjelleren om du sprekker, understreker lege og hjerneforsker Hjelle.

– Det å feile er en naturlig del av all endring. Det må man forvente.

Du må legge fra deg alt-eller-intet-tankegangen, lære av humpene i veien og heller justere ambisjonsnivået til noe som er mer realistisk at du skal få til, mener Hjelle.

Det er lurt å starte i det små og la større endringer komme gradvis.

Det er heller ikke for seint å begynne på nytt om du har falt helt av lasset. Mål kan du lage deg 365 dager i året, og ikke bare på nyttårsaften, ifølge Hjelle.

Husk hvorfor du gjør det

For å klare å gjennomføre et forsett, er hjerneforskerens beste råd å gjøre det lystbetont.

Om du har mål knyttet til trening eller mat, sørg for at du gjør eller spiser noe du i det minste liker.

Å alliere seg med noen er heller ikke så dumt, da det ifølge Hjelle dobler sannsynligheten for å lykkes.

I tillegg mener han det er viktig å stadig minne seg selv på hvorfor man har satt akkurat det målet.

– Skriv ned de positive tingene ved det du har fått til og kjenn på mestringsfølelsen, sier Hjelle.

Motivasjonstallet

Etter at Thomas Fosmark Eiternes bestemte seg for å klare norgesrekorden, har han trent med ett tall i hodet: 253,5.

Det er den nåværende rekorden i markløft med utstyr for gutter 14–18 år i vektklassen -83 kg.

Og den motivasjonen har så langt gitt effekt.

– Jeg har blitt mye sterkere på kort tid. Jeg merker stor forskjell bare nå i januar, at jeg har økt en del.

Til nå er 250 kg det meste Thomas har klart å løfte. Om han skal klare å sette ny offisiell rekord, har han to sjanser; enten regionmesterskapet i styrkeløft i februar eller norgesmesterskapet i april.

– Jeg er 3,5 kg unna, så jeg håper jeg klarer det.