Hvordan lykkes med nyttårsforsettet? Et lite knep kan bety veldig mye

Kutte ned på godteri. Være mindre på skjerm. Spise mer grønt. Du har størst sjanse for å lykkes med ett av disse forsettene, viser forskning. Meriam og Synne (19) synes det er ganske logisk.

Meriam Kayhan og Synne Tryggestad sitter i en snødekket trapp ved en skøytebane, med danseskøyter på.

SKEPTISKE: Meriam Kayhan og Synne Tryggestad har egentlig ikke veldig stor tro på de klassiske nyttårsforsettene.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Kanskje er du en av de mange som har startet det nye året med mål om å bli en bedre utgave av deg selv.

Til tross for at nyttårsforsetter er særdeles vanlige, er de forsket ganske lite på.

Det mente i alle fall forskere fra Universitetet i Stockholm og Karolinska institutet. De gikk i gang med sin egen studie.

Over 1000 svensker, som alle hadde nyttårsforsett, ble rekruttert.

Etter å ha fulgt disse hver måned i et år, så forskerne en tydelig forskjell blant dem.

Skal oppsøke et nytt sted hver uke

Venninnene Meriam Kayhan og Synne Tryggestad (19) har egentlig ikke særlig tro på nyttårsforsetter. De mener de ofte er negativt ladd og skaper stress og press.

Tryggestad, som studerer profesjonsstudie i psykologi i Oslo, har derfor satt seg et mål som kanskje skiller seg litt fra det vi tradisjonelt forbinder med nyttårsforsetter.

– Jeg skal oppsøke en ny plass hver uke og gjøre konkrete ting jeg tror vil gi meg mye glede, sier hun.

I dag har hun tatt med Kayhan og danseskøytene til Solsiden i Trondheim.

– Denne uka har jeg vært på kafé og hatt vinkveld – og nå er jeg på skøytebanen. Jeg skal bli mer bevisst på å ha et positivt tankesett, og utfordre meg selv, sier Tryggestad.

En skulle nesten tro hun har satt seg inn i den svenske forskningen ...

Meriam Kayhan og Synne Tryggestad holder hverandre i hendene mens de går på skøyter på skøytebanen på Solsiden i Trondheim.

Synne Tryggstad (t.h.) vil bli flinkere til å oppsøke nye steder og aktiviteter. Her på skøytebanen på Solsiden i Trondheim med Meriam Kayhan.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Signifikant forskjell

I studien kommer det nemlig frem at de som hadde bestemt seg for å gjøre mer av noe, i større grad lyktes kontra de som hadde bestemt seg for å begrense eller slutte med noe.

I studien, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos one i 2020, kalles forskjellen signifikant.

– Når man setter seg et unnvikende mål skaper man et tomrom. Dette må fylles med noe. Det er vanskeligere å slutte med noe enn å erstatte noe med noe annet.

Det forklarer en av forskerne, professor Per Carlbring. Han jobber ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Stockholm.

Studien har vært tema også i NRK-podkasten God bedring. Lege Kaveh Rashidi kom med et konkret knep for hvordan nyttårsforsettet kan vris.

Følelsen av å være mer tilstrekkelig

– Du kan ha det samme forsettet, men tviste det til å være noe å gjøre mer av. Gjør ting – ikke fjern ting. Det funker faktisk! sier Rashidi.

Lege og forfattar Kaveh Rashidi

Lege Kaveh Rashidi

Foto: Kristoffer Myhre / Kristoffer Myhre

I stedet for å si at du skal spise mindre usunn mat, kan nyttårsforsettet være å spise mer grønnsaker.

I stedet for å si at du skal være mindre på mobilen, kan nyttårsforsettet være å henge mer med venner eller ha flere middager med kjæresten.

Professor Carlbring sier det samme:

– Å slutte å spise godteri er et unnvikende mål. Men man kan gjøre om det til en tilnærming. Hvorfor spiser jeg godteri? Kanskje fordi jeg har lavt blodsukker? Finnes det noen måter å komme rundt det? Kanskje ved å spise en gulrot eller frukt i 14-tiden?

En slik vridning har venninnene fra Trondheim tro på.

– Det hadde nok fått meg til å føle meg mer tilstrekkelig, sier Meriam Kayhan.

Topp fem nyttårsforsetter

De svenske forskerne så også på hvilke nyttårsforsetter som er mest utbredt:

  1. Å bedre fysisk helse
  2. Å gå ned i vekt
  3. Å endre matvaner
  4. Å bedre mental helse
  5. Å bedre søvnvaner

Å trene mer er altså et av de vanligste nyttårsforsettene. Og sjansen for å lykkes ser ut til å være størst hvis du er noe vag i målsettingen, forklarer professor Carlbring:

– Det er viktig å huske at tilbakeslag er en naturlig del av en forandring. Er man for spesifikk i nyttårsforsettet, er det stor risiko for at man synes man har mislyktes og at man derfor slutter helt, sier professor Carlbring.

Også andre studier har gjort lignende funn, ifølge lege Kaveh Rashidi.

– Når man ikke får til det vanskelige målet fullt og helt, gidder man ikke å gjøre en dritt. Sett heller et mål om å trene én gang i uka. Da vil du lykkes oftere, men også oftere trene to eller tre ganger i uka. Bare det å lykkes i seg selv skaper mye motivasjon.