Hopp til innhold

Bruker du skjerm for å roe ned barnet? Det kan gjøre vondt verre

Aller verst skal det være for unge gutter, viser en ny studie.

Barn ser på nettbrett

HVOR GÅR GRENSEN? For mange har skjermen blitt en god avlastning i hverdagen. Men hvor mye tid brukt på denne er sunt?

Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Du kjenner deg kanskje igjen: Arbeidsdagen er akkurat avsluttet, middagen putrer på komfyren, blodsukkeret er på tur ned og det er nå 3-åringen får sitt lille raserianfall.

Hva gjør du?

Litt tid foran skjermen bruker å fungere. Alle er fornøyde – i alle fall ei lita stund.

Men selv om nettbrettet virker som en god løsning, kan dette gjøre vondt verre. Det mener i alle fall forskere bak en ny studie.

De har nemlig funnet at det å bruke skjerm som et middel for å roe ned barn, kan være knyttet til atferdsutfordringer senere i livet.

Les også: Hjerneforsker: Unge kommer til å bruke 11 år av livet på skjerm

Elever ved Gamlebyen skole tar en selfie
Elever ved Gamlebyen skole tar en selfie

En smart strategi?

Studien involverte 422 foreldre og like mange barn. Den ble gjennomført i en periode på seks måneder før pandemien brøt ut.

Forskerne har studert hvordan digitale enheter blir brukt for å roe ned opprørte barn i alderen 3–5 år.

Og resultatene viser at dette er en dårlig strategi dersom den ofte blir tatt i bruk.

– Spesielt i tidlig barndom kan slike enheter fortrenge muligheter for utvikling av selvregulering. Det sier forsker og forfatter, Jenny Radesky, i en pressemelding.

Fire av ti barn under tre år har brukt ulike former for nettbrett og smarttelefoner

Ifølge den nye studien bør du unngå å gi barnet ditt et nettbrett i situasjoner hvor det trenger å roe seg ned. Men dersom man som voksen er tom for energi, anbefaler forskerne at man velger innhold som er egnet. Her foreslår ekspertene blant annet barneprogrammet «Daniel Tiger», som snakker direkte til barn.

Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

Les også: Kristoffer og Adrian bruker mobilen bare tre timer daglig – slik klarer du å legge den fra deg

Verst for unge gutter

Tegn på at barn sliter med å regulere egne følelser kan vises i form av raske humørsvingninger. Barnet kan være trist i det ene sekundet, for så å være i en form for ekstase kort tid etter.

Økt impulsivitet er et annet tegn, forklarer forskerne.

Verst var konsekvensene for unge gutter og barn med et sterkt temperament, viser studien. For disse barna kan skjermbruken føre til en mer intens reaksjon på ulike følelser. Blant annet sinne, frustrasjon og nedstemthet.

– Våre funn tyder på at bruk av slike enheter for å berolige opprørte barn, kan være spesielt problematisk for de som allerede sliter med emosjonell mestring, sier Radesky.

– Viktig å forske på

Ola Andres Erstad er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han synes den nye studien er interessant. Men mener foreldre ikke må få dårlig samvittighet om de tyr til nettbrettet av og til.

Budskapet her er vel at det ikke må brukes kun som et verktøy for å roe barna ned. At foreldre heller må snakke med dem om følelser.

Selv skal Erstad i gang med et eget prosjekt innenfor samme tematikk. Han skal blant annet se på hvilken betydning skjermen har i hverdagen, og hva den gjør med familier.

Formålet er å få en bedre forståelse av de digitale medienes plass i ulike familier, forklarer Erstad til NRK.

Han mener det er svært viktig med forskning på dette.

Vi vet for lite om virkningene av digitale skjermer på den oppvoksende generasjonen. Dette skaper i dag unødvendig mye usikkerhet hos foreldre og lærere i skolen om hvilke retningslinjer man bør forholde seg til.

Ola Andres Erstad, professor ved UiO.

– Vi har en del forskning om tid brukt med skjermer i barnefamilier, men lite forskning som sier noe om hvordan digitale skjermer brukes i hverdagen og hvilken betydning dette har, sier professor Ola Andres Erstad.

Foto: Universitetet i Oslo

En ond sirkel

I mai i år kom Helsedirektoratet med en klar anbefaling: Barn under to år bør holdes vekk fra dataskjermen. Og barn opp til fem år bør ha maks én times skjermtid om dagen.

Den gang uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog følgende:

– Et viktig poeng for oss er at skjermen ikke bør brukes som barnevakt. Det å sette barna foran en skjerm slik at de passiviseres over lengre tid, er ikke gunstig.

Et barn utvikler seg mye i løpet av tiden i barnehagen. Dette kan være en periode hvor mange sliter med vanskelig atferd. Slik oppførsel vises gjerne i form av trass, raserianfall og andre intense følelser.

Noe som igjen kan føre til at bruk av skjerm for å roe dem ned, frister. Og dersom dette fungerer, er det sannsynlig at man vil gjenta «suksessen» gang etter gang.

– Desto oftere slike hjelpemidler tas i bruk, jo mindre må barna – og foreldrene – øve på andre mestringsstrategier, sier forskeren bak studien, Jenny Radesky.

Les også: Nye råd: Fraråder skjermtid for de aller minste

Loke, sønnen til Lars Einar Honstad, får spille Pokemon.
Loke, sønnen til Lars Einar Honstad, får spille Pokemon.

– Sett ord på følelser

Dr. Joyce Harrison er professor i psykiatri ved Johns Hopkins School of Medicine i Baltimore, USA. Hun sier resultatene fra den nye studien støtter eksisterende forskning.

Og hun mener skjermen ikke bør være en erstatter for god oppdragelse.

– Det finnes ingen god erstatning for interaksjon med voksne. Det er nyttig at omsorgspersoner hjelper barna å sette ord på slike følelser, og tilby løsninger når de reagerer upassende, sier hun til CNN.

Også forsker Jenny Radesky har noen triks og tips som kan hjelpe i slike situasjoner.

  • Små barn blir ofte beroliget av ulike sanseinntrykk. Dette kan være å høre på musikk, se i en bok eller hoppe på en trampoline.
  • Navngi følelsen barna kjenner på, og forklar hva de skal gjøre med den. Det hjelper å koble språk til en følelsestilstand. Da viser man også barnet at det blir forstått.
  • Ha tidsbegrensning på bruk av skjerm. Slik kan man forhindre raseri skapt av teknologien.
  • Det er også fint å lære barn emosjonelle mestringsstrategier når de er rolige, sier Radesky. Her kan man ta i bruk et kosedyr. Fortell litt om hvilke følelser kosedyret kan ha i ulike situasjoner.

– Slike løsninger hjelper barn å forstå seg selv bedre. Og da føler de seg mer kompetente til å håndtere egne følelser. Det krever repetisjon. Og som omsorgsperson er det viktig å holde seg rolig og ikke overreagere på barnas følelser, sier forskeren.

Den nye studien er publisert i JAMA Pediatrics.

Les også: Var imot skjermbruk – nå ønsker familien iPad i baksetet

Ronja Aronsen og Andreas Grumstad med deres to barn
Ronja Aronsen og Andreas Grumstad med deres to barn

Siste fra Trøndelag