Var imot skjermbruk – nå ønsker familien iPad i baksetet

– Vi hadde begge to en filosofi om at vi ikke ville ha skjerm hjemme. Vi ville ikke ha iPad, sier Ronja Aronsen (31) fra Meløy i Nordland.

Paret i 30-årene har selv vokst opp med Barne-TV kun på lørdager og i juleferien.

På bilferier i barndommen var det lydbøker, klistremerker og tegnesaker i baksetet.

Likevel føles det nesten umulig å få til det samme med egne barn.

Ser på uansett

Barn under to år rådes til å unngå all type skjermbruk.

Barn over to år bør ikke overstige én time foran skjermen om dagen.

Det sier både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet i sine nye retningslinjer i år.

Til tross for dette, lager NRK fortsatt Barne-TV der målgruppen «ikke bør se på».

– Grunnen til at vi lager et tilbud for de minste barna, er at vi vet at foreldre setter på innhold til disse barna likevel.

Det sa redaktør for NRK Super, Siril Heyerdahl, på spørsmål om hvorfor de lager «Minibarna» tidligere i år.

I 2020 kunne NRK melde at «Minibarna» hadde et snitt på 1 226 000 seere. Den mest sette episoden har for lengst rundet 1,5 millioner seere.

Minibarna har 1,5 millioner seere – men målgruppen skal helst ikke se på

Avlastning

Grumstad og Aronsen hadde ambisjoner om å ikke være en del av den statistikken.

– Vi har lyst til å være sammen med ungene. Vi vil oppdra dem, leke med dem og ha kommunikasjon. Så er vi veldig glade i å lese begge to, og vil overføre det til dem.

Behovet for skjermtid kom likevel snikende på dem.

– Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle ty til TV-en så fort. Det var et nederlag, sier Aronsen.

Uten familie i Tromsø har de ikke hatt avlastning under permisjonen, forklarer hun.

– På kveldene er ungene veldig slitne og sutrete. Og konsentrasjonen er ikke så god heller etter en lang dag. De trenger ro.

De dagene det er verst, har de funnet en løsning:

– Da bruker vi å slå på TV-en og gi tvillingene en sutt. Så sitter vi sammen med dem i sofaen.

Vil ha nettbrett til kjøreturer

Et nettbrett har familien enda ikke skaffet seg, men det har de planer om.

– Da vi kjørte fra Tromsø til Oslo i sommer, tenkte jeg at dette kom til å gå bra. Dette fikser vi. Men det første jeg sa da vi var kommet frem til Oslo etter en uke var – vi må kjøpe iPad.

De fikk kun kjørt når barna sov, forteller hun.

– Hva er det en iPad kan gi deg?

– Den gir oss tid til å komme frem. Frem til familie. Frem til jul og sommerferie, dit vi skal, målet vårt. En iPad er helt gull, faktisk.

Hun forklarer at de har lang reisevei for å besøke familie.

I tillegg til nettbrett vil hun supplere med de gamle triksene: tegnesaker, en koffert full av klistremerker og sang.

– Må tåle å høre hva som er best

Line Marie Warholm er psykologspesialist og psykoanalytiker, forfatter og fast spaltist i Aftenposten. Hun har skrevet mye om foreldres forhold til barn.

Mye av årsaken til at barnefamilier tyr til skjerm, er at skjermen er tilgjengelig, tror hun. I motsetning til før i tiden.

– Mange føler seg sliten og presset på tid. Det er en måte å få det til å gå rundt på.

– Er Helsedirektoratets anbefalinger for strenge?

– Jeg tenker at når vi skal lage slike anbefalinger må vi ta utgangspunkt i barnas behov, ikke de voksnes behov. Så kan jo vi foreldre øve oss på å tåle at vi ikke er perfekte.

Hun mener anbefalingene er gode og riktige, og at det er viktig å forsøke å holde dem.

– Vi må tåle å høre hva som egentlig er det beste, og stå i de valgene man tar, mener hun.

Ingenting å hente på skjerm

– De første årene er helt grunnleggende i utviklingen hos barn på alle områder, men også da særlig følelsesmessig og relasjonelt. Så den kontakten som barna har med foreldrene sine de første årene, er svært viktig.

Warholm mener derfor det er spesielt viktig å ha streng skjermhygiene de første årene.

– Så kommer det senere tider i barnas liv hvor vi kan senke skuldrene mer og tenke at det ordner seg, fordi man har et godt grunnlag der.

– Noen vil mene at rådene er litt urealistiske, og kanskje litt strenge. Er det ikke litt fint å se på TV med barnet sitt?

– Jeg har stor forståelse for det. Men jeg tenker det er stor forskjell på å se på noe passende sammen, og det å plassere et barn foran en skjerm mens man gjør andre ting.

Kontakten med en annen som responderer, er det som betyr noe.

– En ettåring har ingenting å hente på en skjerm. En ettåring trenger at den andre responderer på ettåringens utspill. For en skjerm vil jo ikke reagere på deg.

– Skal vi være så prinsippfast at vi sliter oss ut?

– Nei, absolutt ikke. Men det som er så underlig, er at det er så lett for oss å la de små barna være salderingspost.

Hun utdyper:

– Foreldre i dag strekker seg kjempelangt for å dekke alle ønskene til de større barna, men akkurat på de minste er det som om det er lettere for oss å ikke dekke behovene.

– Balanse

Ronja Aronsen har for lengst akseptert at de som familie ikke lever opp til alle idealene.

Hun tror mye av grunnen til det, er at det er så mange krav på dagens foreldre.

– Jeg tenker at det absolutt finnes en balanse. Skjermtid kan være hyggelig familietid også.

Hun er likevel helt enig i rådene til WHO.

– Hvis du kan unngå det, så gjør det. Men noen ganger må man ty til hjelpemidler. Ikke vær så streng med deg selv de gangene det skjer.