NRK Meny
Normal

Bruk av kreosot i havnebasseng sjokkerer

Giftig kreosot flyter i vannet på Brattøra i Trondheim. Forurensninga er fullt lovlig – og skal om to år ende i et arkitekttegnet himmelspeil. Men folk i området er sjokkerte over bruken av miljøgifter.

Forurensning Trondheim Havn

Giftig kreosot flyter rundt pålene i Brattørhavna i Trondheim. Folk i området er overrasket over at det fremdeles er lov til å bruke slike kreftfremkallende miljøgifter.

Foto: Tipser

– Vi har startet jobben med å pæle ned stolpene som skal holde kaikonstruksjoner oppe. I disse pålene er det kreosot, sier driftsleder ved Trondheim Havn, Terje Leraaen.

I løpet av de to neste årene skal det bygges opp et helt nytt uteområde rundt havnebassenget på Brattøra i Trondheim. Det har vært utlyst arkitektkonkurranser, og mye av tanken er å knytte byen sterkere sammen med sjøen og uteområder ved vannet.

Overraskelsen er desto større for dem som ferdes ved havna når det nå lukter sterkt av kreosot. Trondheim Havn bruker kreosotimpregnerte påler som bærekonstruksjon i vannet og sjøgrunnen. Det er i tråd med forskriftene, men sjokkerer folk som ferdes i området.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Framtidsvisjon for Brattørkaia

Vanntrapp foran kongresshotell, kunstige regnbuer og himmelspeil, er noen av planene som er for området ved havnebassenget på Brattøra. Det mener folk harmonerer dårlig med giftig kreosot som blir brukt i kaikonstruksjonene under vann.

Foto: Team SLA/Trondheim Havn

– Eimen ligger over vannet og det flyter kreosot i vannet som sjøfugler svømmer rundt i. Jeg er svært overrasket og syns det er uansvarlig av myndighetene å gå god for bruken av dette, sier Anders Johny Olsen, som har kontor like ved havnebassenget.

Kunne til nød vært til havs

Kreosot er laget av tjærestoffer og var tidligere vanlig som impregneringsmiddel i blant annet lyspåler og jernbanesviller.

«Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre.» Skriver Miljødirektoratet på sine hjemmesider.

Allikevel er bruken av kreosotpålene i Brattørbassenget innenfor regelverket.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Påler - Trondheim Havn

Det er satt ned påler i Brattørbassenget siden før påske. Nå er det snart klart for å kutte av delene som er over vannspeilet. Det skal bygges kaianlegg over stolpene.

Foto: Stein Roar Leite

– Det blir en avrenning fra pålene når vi legger de nedi vannet, som gradvis vil gi seg etter hvert. Pålene er godkjent for bruk i sjøen, alt er gjort etter forskriftene, og pålene vil være bærekonstruksjon under kaianleggene, sier Leraaen.

Trondheim Havn har jobbet med å få på plass pålene siden før påske. Pålene vil etter hvert bli kuttet, og det meste av de kreosotimpregnerte materialene vil være nede i vannet eller i sjøgrunnen.

Det mener de som ferdes i området hjelper lite.

– Giftig kreosot blir nå brukt inne i et trangt havnebasseng. Jeg mener det er både unødvendig og uansvarlig. Til nød kunne jeg forstått det hvis dette ble gjort langt til havs. Selv om pålene avgir mest giftstoffer nå i starten og det blir bedre etter hvert, bør det ikke være slik at dette blir brukt. En ting er å vurdere konsekvenser fra skrivebordet, noe annet er når man er ute og ser følgene i praksis, sier Olsen.

Cecile Blom, sjefingeniør i Miljødirektoratet sier at det står i regelverket at kreosot i utgangspunktet er forbudt, men at det finnes visse unntak.

– For eksempel til yrkesmessig og industriell bruk, i havner og vannveier. Men det er blant annet en forutsetning at det ikke skal foreligge risiko for hyppig hudkontakt, for eksempel om det var i et badeområde, sier Blom.

Skal bli lekeplass for barn

Visjonene for havnebassenget på Brattøra er blant annet at Brattørkaia skal bli Trondheims blå bydel. Gjennom arkitektkonkurranser er det plukket ut en vinnerplan som går ut på å få til et barnevennlig område med blant annet kunstige regnbuer, en vanntrapp og reflekterende materialer i stein som skal gi effekter av himmelspeil.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Trondheim Havn

Byggearbeidene i Brattørbassenget i Trondheim er starten på et større fornyingsprosjekt som vil gå over flere år. Fundamenteringen av kaianlegget gjøres på kreosotimpregnerte påler, med alle godkjenningene i orden.

Foto: Stein Roar Leite

– Vi er så vidt i gang med arbeidet, og vil jobbe med dette prosjektet i lang tid framover, sier Leraaen.

Forurenser og rydder samtidig

Til høsten vil det store opprydningsarbeidet for å få bort forurensning i havneområdene rundt Trondheim ta til for fullt.

Gjennom prosjektet «renere havn» vil Trondheim kommune og Trondheim Havn, med støtte fra staten, sette i gang opprydning. Det er påvist blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter fra tidligere industri – og kloakkutslipp i sjøen. Sjøbunnen er forurenset av tjærestoffer og tributyltinn.

Opprydningsarbeidet har ei kostnadsramme på 250 millioner kroner og vil omfatte både kanalen, Ilsvika, Brattørbassenget og Nyhavna.

For dem som nå ser forurensinga fra pålene i Brattørbassenget virker det noe merkelig at man har en plan for opprydning og fjerning av blant annet tjærestoffer i havnebassenget – samtidig som man ordner med nye utslipp.

– Kreosot er veldig potent og på vei ut. Det virker helt meningsløst at man driver og kvitter seg med miljøgiftene i noen deler av havnebassenget – og så tilfører nytt i en annen del, sier en forbipasserende.

Har vurdert stålbjelker

Trondheim Havn har vurdert å bruke stålbjelker i stedet for impregnerte trepåler.

– En av grunnene til at trepålene er bedre egnet har blant annet med det å få de ned i sjøbunnen å gjøre. Pålene må slås ned, og kuttes av i lengde etter at de er plassert og festet. Vi har vurdert trepålene opp mot blant annet stålbjelker, sier Leraaen i Trondheim Havn.

I jobben med å få pålene på plass er det strenge restriksjoner på blant annet at de skal lagres på land på en slik måte at folk ikke kommer i kontakt med dem, og etter at pålene er kuttet i riktig lengde vil restene bli behandlet som spesialavfall.

Kreosotstolpar

Kreosotimpregnerte stolper har vært mye i bruk tidligere. All privat bruk av stoffet kreosot er forbudt. Profesjonelle brukere vil fortsatt kunne bruke kreosot, men innen mai 2015 skal alle kreosotprodukter som benyttes til industriell eller profesjonell treimpregnering i Norge ha godkjenning som beskrevet i biocidforskriften, ifølge Miljødirektoratet.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen. / NRK

Video fra Trøndelag

Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal
Femte året med spel i år