Tore (72) forteller om et barndomsminne som sitter godt i. Det handler om aking på rattkjelke:
«Jeg og en annen kom ned gaten i full fart over trikkeskinnen, og der kom trikken antagelig én meter fra oss. Jeg så bare svart. Vi føk forbi. Hadde det vært et tidel, kanskje et hundredels sekund senere, så hadde jeg ikke vært her i dag»
72-åringen deler sin historie i forbindelse med en større generasjonsstudie gjennomført ved NTNU i Trondheim.
Forskere har intervjuet 90 personer for å finne blant annet finne ut om barns lek har endret seg gjennom tidene.
Det var Gemini.no som omtalte denne saken først.
Med døden som følge
Et utvalg menn og kvinner i 20, 50 og 70-årene deltok. Alle fikk spørsmål om hvordan de husket leken fra barneårene. De ble også bedt om å vurdere barns lek i dag.
Alle oppgir at de har minner om røff og farlig lek. Men man finner likevel en del variasjoner mellom de ulike aldersgruppene.
Leken blir husket som farligere «før i tiden».
For ifølge studien skal de to eldste generasjonene ha fortalt historier om lek som førte til alvorlige skader og dødsfall.
Eksempler som blir nevnt kommer fra trafikken, i fjell og på bergskrenter, ved elven, i fjæra og ved vann.
Flere forteller om steinkriger der lekekamerater ble både hardt skadet og døde.
Men innholdet i den røffe leken har endret seg i takt med utviklingen av samfunnet, skriver forskerne.
En tydelig endring
– Før gikk de færreste barna i barnehage, og de yngste barna gikk annenhver dag på skolen. Slik hadde mange barn mye tid til å leke uten at de voksne overvåket den minste bevegelse.
Det sier universitetslektor Ragnhild Røe Norderhus ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
De yngste deltagerne i studien har ingen historier om farlig lek. Her er det mest snakk om rampestreker.
Men en gjenganger som dukker opp i fortellingene til 20-åringene, er at det ble forbudt med «skummel» lek i skolegården. For eksempel snøballkrig, kongen på haugen og lekeslåssing.
– Det kan nok skyldes at man ønsket å beskytte barna. Da fordi man er redd for at leken skal bli for voldsom eller at barna skal skade seg, forteller Norderhus.
Hun har lite tro på at slik lek bør forbys.
Ragnhild Norderhus har sammen med kolleger utarbeidet en større generasjonsstudie. Hun sier alle deltagerne, uavhengig av alder, forteller at de gjennom lek har søkt spenning og moro ut fra det handlingsrommet de har hatt.
Foto: Privat– Ikke forby «skummel» lek
– Som regel kan snøballkasting forgå på egne områder i skolegården. Da vil det sannsynligvis være de barna som ønsker å være med på leken, som oppsøker stedet. Jeg ser derfor ikke noen grunn til å forby dette.
Men hun presiserer at voksne bør gripe inn om leken blir for voldsom.
Ifølge resultatene av studien, kan barn rett og slett ha godt av å leke litt røft. Men økt institusjonalisering av barndommen har ført til at barns lek er mer regulert og under voksen kontroll.
Dette kan føre til mindre selvstendighet.
– De eldste deltagerne i studien forteller at de kunne leke ganske fritt uten at voksne blandet seg inn. Dette førte til at de lærte å ta vare på seg selv og andre, sier forskeren.
Nå håper hun funnene deres kan bidra til en endring. Forskerne har en anbefaling til foreldre, skoler og barnehager.
– Vi håper dette kan bidra til en forståelse av at røff lek kan nyanseres. Slik at man i større grad kan skille mellom å beskytte barn mot lek som er farlig, men ikke forby lek som «bare» er skummel eller ansett som rampestreker.
